– Belysningen både utendørs og inne har blitt svært mye mer miljøvennlig de senere årene. Innovasjonsarbeidet innen dette feltet fortsetter, men det er neppe like mye å hente på ytterligere innovasjon som det som er oppnådd hittil: Man kan spare hele 80-90 prosent energi på overgangen til LED-belysning. Men skal man få maksimalt ut av investeringene, er godt kvalifiserte fagfolk et must, sier Tore Nistad, utviklings- og kontraktsansvarlig i SML Lighting.

Han er opptatt av at det ikke bare er teknikken som skaper de gode løsningene, men kanskje i like stor grad kompetansen til å utnytte produktutviklingen som har funnet sted de senere årene. For ham personlig, er det også viktig å benytte seg av det han kaller «kortreiste produkter», som i dette tilfellet betyr utstyr som er produsert i Europa.

– En miljøvennlig satsing innenfor lys-feltet består av en rekke forskjellige valg, og det er viktig for kunden å ha tilgang til fagfolk som kan hjelpe til med å gjøre de riktige valgene, altså valgene som er miljømessig kloke, slår han fast.

Take back-ordningen

Blant de mer spennende mulighetene, trekker Nistad frem take back-ordningen, som de har lansert for å kunne gjenbruke armaturer de leverte for 10-15 år siden.

– Etter å ha blitt utstyrt med nye og topp moderne LED-løsninger, kan de gamle armaturene brukes i massevis av år. Faktisk kan man omtrent fordoble levetiden på armaturene, forklarer Nistad.

– Dette gjelder først og fremst for utendørs armaturer, men er mer og mer aktuelt for innendørs armaturer også.

– En slik gjenbruk er utrolig energieffektiv, fordi vi sparer all energien som ellers hadde gått med til å lage nye armaturer. I det totale energiregnskapet vil dette være svært godt synlig, og vi tenker at det er noe av det smarteste man gjøre,» sier han.

– Ellers er fokuset på kompetanse viktig, for det som skaper miljømessige gevinster og god belysning, er kombinasjonen av miljøriktige valg, samt evnen til å tenke nytt, utnytte ny teknologi og implementere lysdesign på en god måte, slår han fast.

Og her får han støtte fra Mari G. Høvik, lysdesigner hos Norconsult.

– LED er i dag er et selvsagt valg for energieffektiv belysning, forklarer hun. Og fortsetter:

– Imidlertid er det er svært store kvalitetsforskjeller på denne lyskilden, både med tanke på effektivitet og fargegjengivelse. Man må også være klar over at det rimeligste utstyret kanskje ikke har den beste funksjonaliteten for styring, og at det kan være fare for at lyset kan flimre ved neddimming. Ved å velge utstyr av god kvalitet er man mer trygg på å få belysning som fungerer slik den skal.

Bruk av styringssystem er nødvendig

Et godt styringssystem bidrar blant annet til at energiforbruket blir redusert. Det er derfor viktig at programmeringsarbeidet er avklart i kontrakten.

– Det blir dessuten lite synergier dersom man ikke gjør bruk av et godt styringssystem. Dette er viktig for å redusere energiforbruk til belysning. Men det er avgjørende at man ikke avslutter lysprosjektet før programmering av styringen er på plass. Her syndes det mye, sier Høvik.

– Lysanlegget er ikke ferdig selv om det lyser, det er styring som er nøkkelen til energismart belysning. Det er viktig at dette programmeringsarbeidet er avklart i kontrakten, slik at man får fullt utbytte av det potensialet som ligger i et avansert styringssystem, understreker hun.

Mye å spare på tilpasset belysning

Belysningen bør planlegges og tilpasses, for å gi maksimal utnyttelse. Selv om planleggingsfasen vil kreve mer arbeid, vil det bidra til store besparelser på strøm til lys.

– Belysning tilpasset ulike funksjoner i bygget krever mer arbeid i planleggingsfasen, men vil kunne spare mye på strøm til lys. Et eksempel på dette er at man i et kontor ikke bør legge opp til arbeidslys i hele lokalet, men definere synsoppgaver og arbeidsplasser. Man trenger leselys på en arbeidsplass, mens det i en korridor vil være tilstrekkelig med 20 prosent av dette, og da vil energisparingen være tilsvarende. Både helse og trivsel påvirkes av måten lyset styres på, og det er bra om man for eksempel har litt kaldere lys i tiden etter lunsj, siden det er lett å bli litt søvnig etter et godt måltid, forklarer Høvik.

Personlig tilpassing og styring etter tilstedeværelse, er i tillegg nødvendig å foreta. Hvor mye lys det er behov for, er individuelt, men for fellesarealer baseres belysningen på generelle anbefalinger.

– I tillegg til slukking av belysningen når vi har tilstrekkelig dagslys, samt styring etter tilstedeværelse, er det også viktig å foreta personlig tilpassing, legger Høvik til.

– Hvor mye lys som er nødvendig, varierer fra person til person. For fellesarealer må belysningen baseres på generelle anbefalinger, men ved arbeidsplasser bør det være mulighet for kontroll av eget arbeidslys, både fordi preferanse for lys er så forskjellig, og fordi mengden lys man trenger for å se godt endres med alderen.

Belysning har innvirkning på trivsel

– Demp lyset om kvelden: I tillegg til å spare strøm, vil dempet kveldsbelysning faktisk kunne gi bedre søvnkvalitet. Døgnrytmen vår påvirkes nemlig av hvordan vi eksponeres for lys i løpet av dagen, og ved for sterkt kveldslys vil utskillelsen av søvnhormoner kunne komme i ubalanse, sier Høvik.

Selv om energisparing er et mål, er det viktig å også ha andre viktige faktorer i betraktning, som belysningens innvirkning på trivsel.

– Samtidig er det viktig å unngå å se energisparing som et isolert mål. Belysning er ikke noe vi etablerer bare for at folk skal se – den har også stor innvirkning på trivsel. Det kan derfor være verdt å ha litt dempet lys i omgivelsene utover akkurat det arealet som er i bruk, slik at man ikke befinner seg i en opplyst sone i et ellers mørklagt areal, forklarer hun.

Å velge miljøvennlige og bærekraftige løsninger, krever vilje og godt samarbeid mellom alle parter i prosjektet. Bærekraftige valg kan gi god miljøavkastning.

– Velg utstyr av materialer som er gjenvinnbare, utstyr som er modulbasert og ombrukbart, og vurdere muligheter for gjenbruk og ombygging av eksisterende utstyr. Disse vurderingene krever vilje og godt samarbeid mellom byggherre og utførende, men innebærer en gevinst som kan gi prosjektet miljøpoeng, avslutter Høvik.