Chris Butters, født i Syd-Afrika, har 40 års erfaring fra arbeid med energi og miljø i Norge. Han har blant annet utgitt tre bøker om miljøvennlig arkitektur.

– Det finnes tusenvis av byggematerialer, men folk er bundet av vaner – og penger. Jeg nevner penger, fordi industrien må jo endre fabrikker og byggesystemer, som ikke er gjort over natten. Men det er på høy tid, sier Butters.

Selv om aktørene i bransjen er i dialog og samarbeider rundt bærekraft, er det utfordringer med å endre byggematerialer, ifølge ham.

– For det første kan jeg si at det ikke er så verst i Norge. Byggebransjen er vrien, men den nordiske konsensusmodell gjør at vi har kunnet snakke sammen og samarbeide rundt bærekraft, mye lettere enn i det fleste land. Men det er store utfordringer knyttet til å endre byggematerialer. Ikke fordi brukerne ikke etterspør endring, for det gjør de og mange aktører innen byggenæringen også. Og det behøver ikke bli nevneverdig dyrere å bygge bærekraftig. Det er mye penger knyttet til produksjonsutstyr, finansieringen av fabrikker etc, så det er ikke enkelt, dette. Men la oss heller se på mulighetene, sier han.

Byggebransjen er i en positiv utvikling, likevel mener Butters at det bør gjøres mer for å skape endringer. For veien er fortsatt lang.

– Jeg har jobbet med dette i 40 år nå, både som arkitekt, konsulent og lærer. Jeg ser mye positivt i utviklingen i bygg-Norge, men et rikt land burde gjøre mye mer. Også EU fremmer miljøvennlige og utslippsfattige materialer til alle formål, ikke bare bygg, med blant annet Direktivet om Økodesign og Produktloven. Men det er fortsatt veldig mye å gå på.

Marihuana som byggemateriale

Butters trekker frem marihuana, som et eksempel på noe som kan erstatte dagens plast.

– Det provoserer - men det er absolutt seriøst. Fordelene med marihuana er mangesidige og vitenskapelig påvist. For det første, snakker vi om en type cannabis som inneholder svært små mengder «dopstoffet» THC. Den gir meget store avlinger på små områder. Det lages allerede tekstiler, tallerkener, møbler, bygningsplater av dette og andre plantesorter. Disse utvikles i raskt økende tempo for å produsere «bioplast»-materialer, som kan erstatte dagens forurensende plast, basert på oljeprodukter. Dessuten er dette en aktivitet som kan sysselsette mange, ikke minst ufaglærte, verden rundt.

Han mener at det også kan brukes som byggemateriale.

– Dette skjer allerede. Deler i BMW og andre biler lages allerede av «bioplast». Hamp isolasjonsmatter bruker vi allerede. Og ser vi bakover i historien, er biologisk materiale benyttet: For eksempel ble de første stikkontakter laget i bakelitt, som er basert på mais. Så alt handler i grunnen om å tenke annerledes. Det er der det første hinderet ligger. Deretter må vi se på kostnadsbildet, som i de fleste tilfeller vil gi ganske lavt utslag. Mange lavutslippsmaterialer vil ikke koste mer enn dem vi bruker i dag.

Bygging med halm

Av alternative byggematerialer viser han til halm, som for så vidt har blitt brukt i flere bygg i Norge.

– Det finnes mange økologiske alternativer. En annen som ofte virker provoserende for fagfolk, er halm. Men hør her: I de ganske tøffe klimatiske forhold på Jæren står det et halmhus som vi bygget allerede i 1994. Det står flere i Norge, de fleste signert GAIA arkitekter, blant annet barnehagen i Kongsberg. I Leeds i England står det et helt 3-etasjers boligområde i halm.

Men han er klar på at det kreves kunnskap for å bygge med halm.

– En har selvsagt tjukkere vegger for å oppnå samme k-verdi. Bygging med halm krever kunnskap. Men de 3-4 konvensjonelle isolasjonsmaterialer, som alle har tvilsomme miljøegenskaper, har enorm markedsmakt. For noen år siden kom det et spennende nytt isolasjonsmateriale som het Ultimat, laget av opprevet ull og bomull fra gamle klær. Dette er utrolig bærekraftig, siden det er avfallsmateriale omdannet til ny ressurs – helt i tråd med fremtidens prinsipp om sirkulær økonomi. Ikke dyrere, like isolerende, og mye mer behagelig å jobbe med – det er litt som felttøfler. Men den fikk motbør i markedet og gikk under. Tragisk.

Naturlig ventilasjon

Med bakgrunn i flere års arbeid med ventilasjon og innemiljø, mener han at løsninger med naturlig ventilasjon, er bedre og billigere.

– Vi har jobbet med ventilasjon, og med innemiljø, lenge, og fremmet vitenskapelig informasjon samt konkrete løsninger med naturlig ventilasjon helt siden 1998. I dag snakker alle om det, men den gang fikk vi mye motbør fra en mektig ventilasjonsbransje. Det er bedre, billigere og sunnere å bruke i hvert fall delvis naturlig ventilasjon.

– Men her igjen spiller selve materialvalg en viktig rolle. Vi benytter ofte sunne og fuktregulerende materialer som gips. Dusjer du i et baderom med gips, får du ikke dugg på speilet fordi veggene suger til seg fukten, og slipper den ut igjen når du er drått på jobb. Altså: Du trenger knapt å ventilere i det hele tatt. Jeg må føye til at det finnes en haug av vitenskap rundt disse emner. Boka til GAIAs Bjørn Berge, The Ecology of Building Materials, siteres stadig hyppig i de internasjonale forskningstidskrifter.

Andre byggematerialer

Det skjer store utviklinger i sementbransjen, og én av de mest miljøbevisste sementfabrikkene er å finne i Norge.

– Sementproduksjon alene står for rundt 5 prosent av det samlede CO2-utslippet i verden. Når du produserer 1 tonn sement, slipper du ut 3/4 tonn CO2. Her skjer det mye utvikling, og jeg har hatt mange samtaler og seminarer med sementbransjen. Fabrikken på Brevik er blant de mest effektive og miljøbevisste i verden. Det finnes en rekke alternativer til vanlig Portland sement og industrien har vært flink til å redusere utslippene. I dag resirkulerer man også betong, og det er bra for å redusere avfallsmengder, men det krever nesten like mye energi som ny betong. Betong vil forbli blant de store utslippsproblemene. Så vi lærer oss å tenke nytt. Til bruer, baderomsgulv, kjeller, trenger vi kanskje betongen, men ikke til alle formål. Her kommer ofte tre inn som en mer miljøvennlig løsning, inklusiv fleretasjesbygg i massivtre.

– Og husk at det i mange land finnes fleretasjers bygg av jord – verdens mest naturlig og beviselig sunt byggemateriale. Jordbygg krever mye arbeidskraft, noe som i dag er dyrt, men teknikken kan også industrialiseres i en viss grad. Folk flest vet ikke at det står 100 år gamle jordhus i Norge. Besøk Skinnarbøl herregård ved Kongsvinger - bygget i jord rundt 1850. I USA, Australia, Østerrike, finnes nye, moderne bygg av jord. Kjempemiljøvennlig. Det er helt absurd at vi tenker på jord som et «primitivt» byggemateriale.

Flere faktorer må ivaretas

Men bærekraft er så mye mer enn kun miljø og økonomi. Butters påpeker at det er flere faktorer som må ivaretas.

– Til slutt vil jeg også ha med at bærekraft gjelder ikke kun miljø, men også økonomi og samfunn – altså mennesker og helse. Det finnes materialer med lav miljøutslipp, men elendig samfunnsprofil. For eksempel: At det brukes barnearbeidere eller undertrykte minoriteter for de produktene vi benytter i bygg. Eller dette med regnskogtømmer og urbefolkningene. Og sist, men ikke minst, er det helseaspektet av byggematerialene. Vi må ikke være så forblindet av å bygge miljøvennlig at vi glemmer helse. Mange bygg inneholder avgassende materialer som bidrar til et direkte helseskadelig inneklima, forklarer han.

– For en miljøbevisst arkitekt, er det ikke så vanskelig å velge seg unna de fleste av disse. Alle disse faktorene må ivaretas om vi skal få til en bedre fremtid både for byggebransjen, for miljøet og for dem som skal bo i husene, sier han med ettertrykk.