En rapport fra Multiconsult i 2021 viser at norske skolebygg har et vedlikeholdsetterslep på nesten 100 milliarder kroner. Rundt 40 prosent av skolebyggene har avvik på den tekniske tilstanden på ventilasjonsanlegg, eller de nærmer seg alder for utskifting.

– Manglende eller dårlig ventilasjon etterfulgt av feil innetemperatur oppgis som viktigste årsaker til dårlig inneklima. Over halvparten av de som plages oppgir at de blir tunge hodet, to av fem oppgir at de føler seg varme og svette, og én av tre får hodepine eller konsentrerer seg dårligere, sier salgssjef Thomas Pettersen i Airmaster.

Gir store konsekvenser

Pettersen peker på at utfordringen i dag er at mange offentlige bygg ikke bare mangler gode ventilasjonssystemer, men lider av for dårlig vedlikehold. Rehabilitering er nødvendig.

– Dårlig inneklima kan bidra til sykdom og helseplager hos ansatte og elever, sier han.

Egne klimakamre

Airmaster ble etablert i Danmark i 1991, og er størst i Europa på desentralisert ventilasjon. De jobber med forskning og utvikling av desentrale ventilasjons- og klimaløsninger i samarbeid med institusjoner som Aalborg Universitet, Aarshus Universitet, Teknologisk Institut, Danmarks Tekniske Universitet og SINTEF.

– På hovedkontoret utvikles og produseres våre desentrale ventilasjonsløsninger. Her har vi også topp moderne, nye og avanserte test- og utviklingsfasiliteter med egne klimakamre, sier salgssjef Kjell Erik Oseberg.

Ventilerer der det er behov

Airmaster har utviklet et sortiment av desentrale ventilasjonsanlegg med det de beskriver som «energieffektive og fleksible helhetsløsninger uten unødvendig energiforbruk og med fokus på ressursbruk.»

– Airmaster desentrale ventilasjonsløsninger holder byggets energiforbruk til ventilasjon på et minimum. Det ventileres kun i de rommene der det er behov for det, og når det er nødvendig. Vi har også en opsjon for komfort kjøling av lokalet. Dette er ikke en aircondition, men en kjølemodul som bidrar til å redusere temperaturen på uteluften som trekkes inn med inntil ti grader, sier Oseberg.

Kan brukes på nytt

Bærekraft er sentralt i arbeidet med ventilasjonsløsninger.

– En desentral løsning har ikke bruk for lange kanaler. Bruken av metall og isolering reduseres, og energiforbruket for å flytte luft kan halveres. En desentral løsning medfører automatisk mulighet for behovsstyring siden anlegget befinner seg i det rommet det er behov for ventilasjon. Det benyttes vesentlig mindre materiale for å produsere et desentralisert anlegg. I tillegg er kostnadene for å frakte anlegget fra fabrikken til stedet det monteres mye lavere, da mengden utstyr i volum som skal fraktes er vesentlig lavere, sier Oseberg.

Pettersen påpeker at produktene er laget for å holde i mange år. Desentralisert ventilasjonsanlegg kan også flyttes, slik at det kan brukes på nytt.

–Vi har fokus på å produsere smartere og bedre, vi må redusere avfallsmengden i produksjonen og ta vare på mer av materialet som går tapt i produksjonen. Høy gjenvinningsgrad støtter globale initiativer mot en sirkulær økonomi. Jo mer vi kan gjenbruke og gjenvinne, jo høyere klimagevinst.

Alarmerende svar

I 2021 ble det gjennomført et dansk eksperiment som er utviklet av det nasjonale vitenskapssenteret Astra. Formålet var å belyse sammenhengen mellom inneklima, trivsel og konsentrasjonsevne hos barn og unge. 709 klasser fordelt på 234 skoler svarte.

– Spørreskjema og konsentrasjonstest ble gjennomført av mer enn 8.000 elever. Totalt ble det mottatt rundt 21.300 trivselstester. Resultatet viste at 53 prosent av klassene målte en gjennomsnittlig CO2-verdi på over 1000 ppm (parts per million) i klasserommene i løpet av en skoledag. CO2-målinger foretatt i et tradisjonelt undervisningslokale viser hvor avgjørende god ventilasjon er for luftkvaliteten. Uten ventilasjon blir CO2-konsentrasjonen opp på 2000 ppm, sier Pettersen.

Oseberg mener det haster å sette inneklima, ventilasjonsanlegg, CO2-nivåer og romtemperatur på dagsorden.

– Barn og unges prestasjonsevne påvirkes negativt av dårlig inneklima. Problemet er langt større enn hva vi egentlig forestiller oss, og det påvirker våre barns trivsel. Dette må vi gjøre noe med.