– Det er kritisk hvis brann sprer seg til trapperommet, altså rømningsveien. Døren utgjør en del av brannskillet mellom leiligheten og trapperommet. Derfor er det viktig at døren har så god brannmotstand som mulig, sier Anne-Marit Haukø, forsker på brannsikkerhet på SINTEF.

Foto: NIKU

Oppgradering

Gamle, flotte tredører i bygårder og eldre trehusbebyggelse er ofte det svakeste punktet dersom det skal bryte ut brann. I høst ga FRIC (Fire Research and Innovation Center) ut en veileder som kan bidra til å øke brannsikkerheten ved å gjøre en brannteknisk oppgradering av slike dører. Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) var blant dem som var interessert i å få på plass en slik veileder, i samarbeid med SINTEF, RISE Fire Research og Trøndelag brann- og redningstjeneste.

– Veilederen retter seg ikke bare mot kulturminnedører, men også mot gamle tredører, som ofte befinner seg i eldre bygårder fra perioden 1870 til 1940. Jeg har ikke tall på hvor mange slike dører som finnes i Norge, men det er mange i byer med eldre bebyggelse, som Oslo, Trondheim, Bergen og Ålesund. Ofte er dette flotte dører med skjørt, tynt, farget glass. Karmen rundt døra er i mange tilfeller utett. De har en tykkelse på 40-50 millimeter med glass på øvre del av døra og tynnere tredørpanel på nedre del, sier Haukø.

Testet i brannlaboratorium

Hvilken verneklasse dørene har varierer fra bygg til bygg, og veilederen tar utgangspunkt i oppgraderinger som gir minst mulig skade og forstyrrer så lite som mulig av det originale utseendet. Målet er at brannmotstanden på døren skal bli oppgradert til tilnærmet 30 minutter. Løsningene er testet i brannlaboratorium.

Veilederen beskriver flere tiltak for å øke sikkerheten med tanke på brann.

• Brannglass kan festes på trapperomssiden eller leilighetssiden, avhengig av hvor god plass det er i rammen der det er glass fra før. Glasset må festes med stålvinkler eller stålramme, og det monteres en varmeekspanderende remse rundt glasset.
• Ofte er det tynne trespeil innfelt i døren. Den tynneste delen av treet kan oppgraderes med mineralull og gips. Den originale utførelsen av døren inn mot trapperommet beholdes, mens oppgradering skjer inn mot leiligheten.
• Utettheter mellom dørkarm og vegg kan tettes ved hjelp av mineralull og brannfugemasse.
• Rundt selve dørbladet anbefales det å montere både gummilist for kald røyk og tettelist som sveller på varme. Dette vil hindre røykspredning inn mot trapperommet.
• Store brevluker kan tettes med brannfugemasse.
• Veilederen tar ikke for seg lås og beslag.

Ikke sertifisering

Hvor mange branner som skjer i bygårder og hvilken rolle branndørene spiller i så måte har ikke Haukø oversikt over. De fleste av bygårdene er i mur, men det er også en del eldre trehusbebyggelse, slik som i Ålesund og på Møllenberg i Trondheim.

– Veilederen er ikke en sertifisering som gjør at døren får en dokumentert brannmotstand på 30 minutter, men ved å følge anbefalingene vil man kunne oppgradere døren til en brannmotstand på tilnærmet 30 minutter. Dørene er ulike med tanke på materiale, alder og tykkelse, og dette er faktorer som gir en viss usikkerhet. Branntestene er gjort med dører av nytt materiale, ettersom vi ikke kunne ødelegge originale dører, sier Haukø.

Gjenbruk

Oppgradering og gjenbruk er også positivt i et miljøperspektiv. I stedet for å kaste den gamle døren og sette inn en ny branndør, kan man beholde den gamle. I noen tilfeller er bygningene vernet eller fredet, så utskifting kan heller ikke gjøres uten videre.

Veilederen er gitt ut på engelsk, men vil snart bli oversatt til norsk. Den er skrevet av SINTEF-forsker Anne-Marit Haukø, Barbro Wedvik (NIKU) og Mikael Bergius (RISE Fire Research).