– Vi må samle erfaring fra konsepter og løsninger fortløpende sammen med beboere og bransjepartnere. Det sier daglig leder i OBOS Living Lab, Ingemund Skålnes, til Fremtidens Byggenæring.

I en boligblokk i Oslo forsker OBOS på fremtidens hjem. OBOS Living Lab består av 34 utleieboliger over seks etasjer. Her testes forskjellige måter å bo på, med deling av areal, ny teknologi og fleksible løsninger. Hensikten er å finne smartere og bærekraftige måter å bo på. Hvordan kan fremtidens boliger bli?

Ingemund Skålnes. Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Urbanisering, fortetting og økte boligpriser og byggekostnader er bakgrunnen for at OBOS etablerte Living Lab.

Relevant for fremtidens boligkjøpere 

– Ser du konturene av at dette kan være en type boform for boligkjøpere, ikke bare i et utleiemarked?

– Jeg tror det er marked for boliger som dette. Gjennom arbeidet i laben får vi muligheten til teste og lære hvilke løsninger som gir verdi for beboerne, og dermed også gjøre oss i stand til å bygge boliger som er relevante for fremtidige boligkjøpere, svarer han.

For at markedet skal modnes, tror Skålnes at vi er avhengig av at både utbyggere, myndigheter og boligkjøpere er villig til å investere i slike løsninger.

– Vi prøver ut ulike konsepter i laben, ikke fordi vi tror de i seg selv er perfekte, men for å lære hvilke løsninger som gir beboerne verdi. I OBOS Living Lab viser det seg at det mest populære fellesrommet, er vaskeriet. Tradisjonelt legges slike fellesrom til kjelleren, men her er det ved inngangspartiet, med store vinduer fra gulv til tak. Beboerne kan hilse på naboer som kommer og går, eller ta en prat over klesbrettebordet, avslutter Ingemund Skålnes.

Vellykket i Tromsø

I Tromsø slo åtte innflyttere seg sammen for 30 år siden, og etter en arkitektkonkurranse så Villa Holmboe-kollektivet dagens lys. SINTEF har studert erfaringene fra kollektivet og slår i en studie fast at deleløsninger kan være økonomisk og sosialt bærekraftige.

Solvår Wågø. Foto: SINTEF

– Det bør tenkes nytt rundt boligproduksjon i norske byer og tettsteder. Kollektive boformer kan bidra til å løse flere av samfunnets utfordringer. Der flere bor sammen og deler funksjoner og arealer, forbrukes mindre areal og ressurser. Det kan etableres sosiale nettverk der mennesker viser større omtanke for hverandre, sier forskningsleder Solvår Irene Wågø ved SINTEFs avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner.

– Hva er de viktigste erfaringene vi kan ta med oss fra Villa Holmboe-prosjektet? 

– Fortsatt bor fire av de opprinnelige beboerne her. De trives, til tross for at boligene har mange trapper og ikke er tilrettelagt for å bli eldre. Boligene selges til høystbydende og har blitt så populære at ledige leiligheter nesten ikke rekker å bli lagt ut for salg før de er solgt, svarer Wågø.

Løse samfunnets utfordringer

Hun peker på at et bofellesskap med bare åtte enheter, kan føles sårbart.

– Behovet for større mangfold av beboere kunne trolig vært lettere om fellesskapet hadde vært større, med differensierte leilighetsstørrelser og rom for flere ulike husholdninger.

En kollektiv boform på ett eller annet nivå kan være med på å løse samfunnets utfordringer med ensomhet, tidsklemma og utfordringer med å kunne bidra med noe til andre i eldre år.

Å kunne bidra, føle seg nyttig, er en av årsakene til at generasjonsmodellen vil kunne fungere bedre på sikt enn rene seniorfellesskap. En av erfaringene fra Villa Holmboe er at beboerne ønsker seg flere yngre og barnefamilier inn nå når de «opprinnelige» beboerne begynner å nærme seg 60-70 årene. For barnefamiliene, mange uten familienettverk i nærheten, er naboer med tid til overs, en viktig ressurs.

I Villa Holmboe hadde de planleggingen og byggingen av husene som et felles prosjekt, og de ble tidlig godt kjent med hverandre. Er etableringen mer utbyggerstyrt, må aktørene kanskje finne nye måter å samarbeide på allerede i planleggingsfasen.

Totalt fraværende

– Hvordan kan SINTEF bidra til økt boligmangfold og alternative boformer?

– Alternative boformer kan bidra til at flere kan få et godt sted å bo. I distriktet er et tilbud om alternative boformer totalt fraværende. Marginale boligmarkeder og spredt bebyggelse der eneboligen eller eldresenteret er eneste valgmulighet, er ikke en bærekraftig boform, verken i byen eller på landet. Dette utgjør en stor boligsosial utfordring, som også inkluderer en utfordrende eiendomsomsetning i distriktet.

Det er derfor et stort behov for nytenking i boligproduksjonen i norske byer og tettsteder. Så lenge det ikke presenteres et større mulighetsrom med andre boformer, vil folk flest heller ikke etterspørre alternativer. Derfor er det behov for å utvikle metoder og piloter for å utforske dette mulighetsrommet, der beboermedvirkning tas et steg videre.

Det er her SINTEF kan bidra; som forskningspartner der pilotering, uttesting, evaluering, innovasjon og nytenking står i fokus.

Kommunene må inspirere og informere 

– Hva er de største utfordringene med å etablere nye boformer? 

– Et konservativt boligmarked, der nye løsninger bare prøves ut i begrenset grad.

Det hersker også en del myter og forestillinger om hva deleløsninger og nye boformer betyr for privatliv og individuelle behov. Det er mange ulike nivåer av deling og nye boformer som nå testes ut gjennom nye måter å bo på, som eksempelvis i Vindmøllebakken i Stavanger. Kommunene må i større grad inspirere, informere og legge til rette for private initiativ der innbyggere ønsker å gå sammen for å skape seg en felles hverdag. Så lenge det ikke presenteres et større mulighetsrom med andre boformer, vil folk flest heller ikke etterspørre alternativer, sier forskningslederen.

– Arkitektene kan bidra

For å utvikle nye alternative boformer som kan oppfylle behov for trygghet og fellesskap for unge og eldre, må arkitekter tegne dem og boligutviklere må være villig til å satse på dem.

Adnan Harambasic. Foto: Norske arkitekters landsforbund

– Hva tenker arkitekter om dette spørsmålet i dag? Satses det nok?

Spørsmålet går til president i Norske arkitekters landsforbund og partner i Arkitektkontoret Saaha, Adnan Harambasic.

– Arkitekter anerkjenner definitivt behovet for å tenke nytt når det gjelder alternative boformer. Vi trenger økt mangfold når det kommer til boligtilbudet i Norge. Arkitekter er både kompetente og ivrige til å bidra i arbeidet med dette, svarer Harambasic.

– Over 1 million nordmenn er aleneboende. Andelen har økt mest i aldersgruppen 16-29 år. Løsningen for disse gruppene er i dag i stor grad begrenset til veldig små og veldig dyre leiligheter.

– Om vi mennesker i bunn og grunn er sosiale dyr som ikke trives godt med ensomhet, så må vi utvikle boformer som gjør det mulig for at andre felleskap enn de familiære oppstår og finner sin plass i samfunnet. Det tror jeg ville også redusert ensomheten og for mange hatt en god innvirkning på mental helse, og dermed være samfunnsøkonomisk nyttig, sier han.

Trenger modige aktører 

– Hvor trykker skoen?

– Både i Tyskland og Nederland finnes det gode eksempler på boligutvikling som både baserer seg på alternative boformer, men også annen modell for gjennomføring. Også i Norge er det flere eksempler som kan vise vei.

Utfordringene med å etablere nye boformer er sammensatt. I utgangspunktet vil enhver utvikler intuitivt foretrekke å fortsette å levere det samme de har levert frem til i dag, så lenge det selger like bra. Så kjøpere må etterspørre alternativet i ennå større grad. Kommuner som eier tomtearealer, bør bruke eierskapet for å få frem gode prosjekter med utgangspunkt i både alternative boformer og gjennomføringsmodeller.

– Vi trenger flere prosjekter som jobber med å utvikle nye gjennomføringsmodeller og boformer. Da trenger vi modige utviklere, politikere og flinke arkitekter for å få til dette i norsk kontekst, mener Adnan Harambasic.

Kilde: Kollektive boformer – et svar på noen av dagens samfunnsutfordringer? SINTEF rapport fag 78