I dag la Finanstilsynlovutvalget frem sitt forslag til organisering av Finanstilsynet for finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– Vi er positive til at det nå foreligger en utredning om Finanstilsynets oppgaver og vi støtter hovedlinjene i utredningen. Det er viktig at rollefordelingen mellom Norges Bank, Finanstilsynet og Finansdepartementet er tydelig, sier Lauridsen.

Regulering uten prinsippdiskusjon

Siden finanskrisen 2008-09 har det kommet en lang rekke reguleringer av finansnæringen og boligmarkedet. Mye av reguleringen er blitt til mens man har gått, og mye er kommet til via internasjonalt samarbeid.

– Mange av disse reguleringer er blitt til uten en større prinsipiell diskusjon om organiseringen og det formelle eierskapet til disse. Det gjelder særlig utlånsforskriften som er viktig for et velfungerende boligmarked, sier han.

– Itillegg fikk vi i 2018 fikk Norge en ny sentralbanklov som styrket Norges Bank mandat innen finansiell stabilitet, sier han.

Lover og regler er politikk

– Utlånsforskriften er et tiltak for økt finansiell stabilitet på mikronivå som er begrunnet i lavregime. Vi mener forskriften bør være Finansdepartementets ansvar alene, sier Lauridsen.

I dag ligger utredningsansvaret og råd om utlånsforskriften hos Finanstilsynet.

– Finanstilsynet har i flere runder utført et mangelfullt utredningsarbeid om utlånsforskriften med svært selektiv kildebruk. Dette taler for utlånsforskriften ikke skal være Finanstilsynets utredningssansvar eller råd, sier Lauridsen.

– Lov og forskrifter er i siste instans et politisk spørsmål. Derfor bør det utføres av Finansdepartementet som har et bredere mandat og parlamentarisk forankring i Stortinget.

– For stor avstand fra Stortinget til fagmyndighet i saker som har så store fordelingspolitiske og økonomiske implikasjoner fratar politikerne eierskap til et viktig saksområde. Det så vi tydelig i høst hvor knapt noen politikere engasjerte seg i debatten om utlånsforskriften, sier Lauridsen.

Tilsynet må rendyrkes

Eiendom Norge har gjennom en årrekke hatt svært god dialog med Finanstilsynet om kontroll og kvalitetsforbedringer i eiendomsmeglingsbransjen.

– I nær dialog med Finanstilsynet har eiendomsmeglingsbransjen i Norge hevet kvaliteten betydelig. Det gjelder særlig arbeidet mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet, som er blitt stadig mer omfattende og viktigere de siste årene, sier Lauridsen.

– I lys av det store antall transaksjoner i det norske boligmarkedet er konfliktene rundt selve eiendomsmeglingstjenesten få.

– I fremtiden må Finanstilsynets tilsynsrolle styrkes ytterligere, avslutter Lauridsen.