Dette er en kronikk. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Av direktør Per-Arne Horne, Direktoratet på byggkvalitet.

En kortversjon av denne kronikken sto på trykk i Aftenposten 18. mars 2023.

Mandag denne uken leste jeg 20 år gamle Marte Prestruds innlegg i Si;D på vei til jobb. Jeg ble trist av Martes fortelling om hvordan hun opplever å få avslag fra folkehøyskoler fordi hun sitter i rullestol.

Jeg leder Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), og vi har blant annet ansvar for å veilede om det byggtekniske regelverket. Vi har helt klart en jobb å gjøre med å spre kunnskap om regelverket, men byggenæringen og de som bestiller byggene, må også strebe etter å bli bedre. Martes historie er nemlig langt fra unik.

For mange tilfeller

I Direktoratet for byggkvalitet får vi med jevne mellomrom spørsmål fra pressen om tilgjengelighet, eller universell utforming. Da handler det alltid, uten unntak, om mangel på tilgjengelighet. Når vi får slike henvendelser, blir jeg både glad og oppgitt.

Jeg blir glad fordi lokal- og rikspressen tar tak i sakene. Løfter fram de utfordringene enkeltindividet støter på. Vaktbikkja er på vakt, og det er bra. Sakene handler om alt fra større institusjoner, som helt klart skal kunne besøkes av alle, til moderne leilighetsbygg.

Oppgittheten kommer fordi jeg synes mange av sakene burde vært helt unødvendige. Jeg innser at mange folkehøyskoler holder til i eldre bygninger og at tilrettelegging er komplekst. Likevel tror jeg mange byggeprosjekter kunne vært løst bedre. På vegne av Marte og andre personer med funksjonshemminger, oppfordrer jeg alle som er involvert i større bygge- og ombyggingsprosjekter til å ta en ekstra runde for å sikre seg at kravene til tilgjengelighet er oppfylt.

Reglene er klare

Tilgjengelighet handler om at alle, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne delta i samfunnslivet. I dette tilfellet plikter den enkelte folkehøyskole å arbeide aktivt og tilrettelegge for alle, uavhengig av funksjonsnivå. Dette står beskrevet i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering.

I formålsparagrafen til plan- og bygningsloven står det: «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.»

Alle bygninger med et allment formål, hvor det er søkt om byggetillatelse i 2010 eller senere, skal være universelt utformet. Byggereglene har ikke tilbakevirkende kraft, men det er viktig å huske at de også gjelder for eksisterende bygninger når det gjøres større ombygginger.

Det skulle bare mangle!

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å støte på gjentatte hindringer når alt du vil er å delta i samfunnslivet. Som samfunn kan vi ikke tillate at de med funksjonsnedsettelser ikke får utvikle seg og delta på lik linje med funksjonsfriske.

Jeg er ingeniør, ikke samfunnsøkonom, men jeg kan heller ikke tro noe annet enn at vi som samfunn har alt å tjene på at arbeidsplasser, offentlige institusjoner, leilighetsbygg og infrastruktur er gjort tilgjengelig. Vi trenger alle gode hoder, i skolen og på arbeidsplasser.

Skjerpings, folkens. Dette får vi til. Vi har alle alt å vinne på det.