Andelen som tror at boligprisene skal videre opp det neste året økte fra 45 prosent i februar til 50 prosent i mars. Samtidig falt andelen som tror på lavere boligpriser fremover fra 22 prosent til 16 prosent. Differansen mellom andelen som tror på høyere og lavere boligpriser er på 34 prosentpeng, og er lavere enn det som har vært normalen de fem siste årene.

– Mange husholdninger har nok merket seg at utviklingen i boligprisene de siste månedene har vært sterkere enn flere av de økonomiske forholdende skulle tilsi. Dette er nok med på å dra forventningene opp. Mer optimistiske prisforventninger kan bidra til å stimulere aktiviteten og etterspørselen i boligmarkedet, sier sjeføkonom i NBBL, Hilde Midsem.

Tilnærmet uendrede renteforventninger siste måned

81 prosent oppgir at de venter høyere boliglånsrenter et år frem i tid. Det er 2 prosentpoeng flere enn i februar, og samtidig betraktelig lavere enn for et halvt år siden. I fjor sommer ventet 95 prosent av respondentene at utlånsrenten skulle videre opp. 10 prosent tror at boliglånsrenten holder dagens nivå om et år.

Jobbtryggheten holder seg stabil

Når det korrigeres for andelen som svarer ikke relevant, svarte 5,8 prosent at de i stor eller ganske stor grad er bekymret for å miste jobben. Dette er litt lavere enn foregående måned, og også litt lavere enn det som har vært gjennomsnittet siste 5 år. 79,8 prosent var i liten eller ganske liten grad bekymret, mens 14,5 prosent svarte at de ikke vet.

Konklusjon: Boligmarkedsbarometeret styrkes

Flere tror at boligprisene skal øke fremover. Renteforventningene og jobbtryggheten har holdt seg om lag uendret i samme periode. Samlet innebærer de tre komponentene en bedring i Boligmarkedsbarometeret fra februar til mars i år. Indeksverdien økte fra 9 i februar til 12 i mars. I månedene september til og desember i fjor var indeksverdien negativ.

Les hele barometeret her.