Bygningsmassen på universitetsområdet på Ullandhaug, varmes allerede med vannbåren varme. Mange bygg hadde egne varme- og kjølesentraler. Disse byttes ut og erstattes av en ny felles energisentral.

De lokale systemene for vannbåren varme er bygget sammen over tid og utgjør nå en sammenkoblet ringledning for varme og kjøling av 110 000 kvadratmeter av UiS sin totale bygningsmasse på 140 000 kvadratmeter på Ullandhaug.

– Statsbygg har samtidig brukt betydelige midler på å konvertere areal fra elektrisk oppvarming til vannbåren oppvarming. Dette har vært forberedelse for etablering av energisentralen, sier Statsbyggs prosjektleder, Andreas Klovholt.

Restarealet på 30 000 kvadratmeter, som ikke er konvertert til vannbåren varme, består av eldre og utdatert bygningsmasse.

Geotermisk energi som grunnlast, biogass og strøm som topplast

Energisentralen blir på cirka 2 100 kvadratmeter, fordelt over fire etasjer. De to nederste etasjene vil romme varme- og kjølesentralen, som utenom kapasitet til å betjene 110 000 kvadratmeter av universitetets areal, også skal kunne håndtere fremtidige utvidelser på 22 000 kvadratmeter.

Illustrasjon: LINK Arkitektur

Varmeeffekten fra varmepumpene, som drives av termisk energi, utgjør grunnlasten i systemet med en effekt på 2 650 kilowatt. For å sikre tilstrekkelig dekning av energibehovet på kalde dager installeres tre biokjeler drevet med biogass med effekt på til sammen 3 300 kilowatt, samt to elkjeler med effekt på til sammen 1 400 kilowatt.

Installert kjøleeffekt er 3 000 kilowatt.

De to varmepumpene for varme og kjøling har ammoniakk som medium.

– Selve energisentralen bygges for å kunne utvide maskinparken ved senere utvidelser av campus, med installasjon av flere varmepumper og kjeler, sier Klovholt.

Ringledningen dimensjoneres for å kunne levere 10 000 kilowatt varme og 5 000 kilowatt kjøling.

119 energibrønner på 300 meter

Energien hentes opp fra 119 energibrønner som bores 300 meter ned i bakken på Ullandhaug.

Ved å gå over til geotermisk energi, reduseres universitetets energibehov.

– Vi beregner å redusere det termiske energibehovet fra 8 gigawattime

til 3 gigawattime, og med det spare cirka 5 000 000 kilowattime per år for varme og kjøling, sier Frode Alvheim, direktør for bygg- og arealforvaltning ved UiS.

Utover ønsket om å spare energi, og få kontroll over energikostnadene, ville man gjøre underkapasitet på varme og kjøling om til overkapasitet. Redusert klimagassutslipp, bedre inneklima, og å være i forkant av fremtidige utvidelser på universitetsområdet, er andre grunner. Dessuten gir geotermisk energi samfunnsmessige fordeler ved å avlaste høyspentnettet for energi og effektbelastninger.

Viktig prosjekt for energihovedstadens byggebransje

Teqva har ansvaret for de tekniske fagene i forbindelse med utbyggingen. De utarbeider systemløsninger og detaljprosjekterer rør, elektro, automasjon/sentral driftskontroll og ventilasjon. De skal levere og installere teknisk utstyr og følge opp og dokumentere funksjonaliteten i etterkant. Dette skal Teqva løse med bistand fra Norconsult.

Ifølge Dag Halvorsen, seniorkonsulent i Teqva, er energisentralen viktig for regionen og byggebransjen som får utviklet teknologi, kompetanse og erfaring på veien mot et fornybarsamfunn.

– Dette er et svært viktig prosjekt for Stavangerregionen som energihovedstad, men er også et prosjekt som passer godt inn i regjeringens målsetting om å satse mer på utbygging av fornybar energi. Det passer også inn i Teqva sin bærekraftstrategi mot 2030, sier Halvorsen.

Skjalg Lund, driftsdirektør for totalentreprenør Backe/Kruse-Smith Region Vest, er enig i at energisentralen er viktig for den lokale byggebransjen.

– Dette prosjektet er et godt eksempel på hva som er mulig å få til når byggherre, entreprenør og rådgivermiljø går sammen. Når byggherre er villig til å stille tøffe miljøkrav, erfarer vi at vi klarer å levere på dem, og gjerne overleverer, til beste for brukere og miljøet, sier Lund.

Forskningsobjekt for geotermisk energi

Første og andre etasje bygges slik at varme- og kjøleanlegget kan utvides med flere varmepumper og kjeler ved kommende utvidelser av universitetet. Over dette, i tredje etasje, etableres felles driftshub for Statsbyggs driftsorganisasjon og UiS sin avdeling for drift og eiendom. I fjerde etasje blir det kontor og undervisningsrom.

Energisentralen skal ikke bare varme studentene om vinteren og kjøle dem om sommeren. Energisentralen blir selv et studieobjekt for geotermisk energi. Teknisk- naturvitenskaplig fakultet ved UiS bidrar med måleutstyr og instrumentering.

– Slik blir energisentralen et unikt laboratorium innen energiforskning og grønn omstilling, sier Alvheim fra UiS.

Ferdig til 2025

Energisentralen er et samarbeidsprosjekt mellom Statsbygg og UiS. Kostnaden for utbyggingen har en styringsramme på 280 millioner kroner. Begge parter bidrar i finansieringen.

– Store deler av prosjektet er husleiefinansiert. Reduserte energikostnader dekker økt husleie, sier Klovholt.

Totalentreprenør Backe/Kruse-Smith er ikke klar til å starte byggingen riktig ennå.

– Vi er foreløpig i prosjekteringsfasen, men regner med at vi kan sette spaden i jorden til sommeren, sier Lund.

Ifølge prosjektleder Klovholt starter anleggsarbeidet med å bore de 119 energibrønnene i overgangen mai/juni. Arbeidet med selve energisentralen antar han kan ta til i slutten av juni.

– Prosjektet skal stå klart til 01.01.2025. Da skal UiS starte innflytting i kontor og undervisningsareal, samt at det er formell oppstart av prøvedrift for energisentralen, sier Klovholt.

Det er allerede planer for et byggetrinn to på samme tomt. Første byggetrinn av energisentralen tilrettelegges for fremtidig tilkobling med byggetrinn to.