SINTEF har revidert Byggforskserien 700.330 Levetider for sanitærinstallasjoner i boliger. Bakgrunnen for revisjonen er at SINTEF gjennom erfaringsinnhenting fra bransjen og laboratorieforsøk ser at enkelte sanitærinstallasjoner som er riktig prosjektert og montert kan ha lengre levetid enn tidligere antatt.

Hensikten med anvisningen er å øke bevisstheten om at sanitærinstallasjoner og utstyr tilkoblet vann og avløp har en variabel og samtidig begrenset levetid.

Levetiden til sanitærinstallasjoner er en funksjon av utgangspunkt og nedbrytningsfaktorer. Stiplede linjer viser eksempler på to ulike nedbrytningsforløp. Rød linje illustrerer en situasjon med et godt utgangspunkt, men rask nedbrytning grunnet tøft eksponeringsmiljø og/eller bruksbelastning. Blå linje viser dårlig utgangspunkt, men med langsom nedbrytning grunnet liten bruksbelastning og/eller mildt eksponeringsmiljø. Illustrasjon: SINTEF

– Det finnes ikke eksakte tall

Anvisningen inneholder levetidstabeller for ulike typer rør og utstyr som er tilkoblet vann og avløp. Tabellene oppgir et intervall, for eksempel 25–50 år.

Erfaringsmessig vil de aller flest produkter i denne gruppen utsettes for funksjonssvikt eller lekkasje innenfor oppgitt intervall. Enkelte produkter kan derimot ha kortere eller lenger levetider enn dette.

– Vi har også tydeliggjort at det ikke finnes eksakte tall på når en installasjon må byttes ut på grunn av slitasje. Beslutning om riktig tidspunkt for utskifting må gjøres etter en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Byggets vannskadehistorikk, plassering av installasjoner og konsekvenser ved en eventuell lekkasje, samt i hvilken grad rørsystemet består av ulike rørkvaliteter (alder) med behov for utskiftning på forskjellige tidspunkt er også viktig å se på, sier forskningsingeniør Karolina Stråby, som er forfatter av anvisningen.

Tallene kan brukes som veiledning

Levetiden til sanitærinstallasjoner er en funksjon av mange variabler. Tallene i anvisningen kan brukes som veiledning for når man kan forvente at komponenter, utstyr og installasjoner som helhet har behov for å skiftes ut. En nøyaktig vurdering av tilstand og restlevetid krever nærmere undersøkelser på aktuelt sted.

Sanitærinstallasjoner svekkes i hovedsak fra innsiden. Det er derfor vanskelig å avdekke tilstand gjennom visuelle observasjoner alene. For nøyaktig vurdering kan uttak av materialprøver for analyse i laboratorium være hensiktsmessig.

– Anvisningen kan ikke gi svar på når man må bytte ut en installasjon. Men den gir hjelp for å planlegge framtidig vedlikehold og når man bør undersøke installasjonens tilstand, forklarer prosjektleder for anvisningen, Sondre Aasbø.