Dette er en kronikk av Hilde Nordskogen, direktør i Henning Larsen Norge. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Oppkjøp som den nye standarden

I 2019 slo ingeniørgiganten Rambøll seg sammen med det danske arkitektselskapet Henning Larsen. I dag er jeg leder for Henning Larsen i Norge. De siste årene har vi vært gjennom en integrasjon der to kulturer skal spille på lag.

Vi er langt fra alene om å slå oss sammen. I 2018 kjøpte Norconsult Nordic Arkitekter. I fjor ble det kjent at også Kristin Jarmund Arkitekter blir en del av Nordic – og dermed eid av Norconsult. Multiconsult har eid LINK arkitekter siden 2008, og denne måneden kom nyheten om at de i tillegg blir majoritetseier i A-lab. En skal holde tunga rett i munnen for å holde styr på det hele.

Så hvorfor holder bransjen på, på denne måten? Vår verden blir stadig mer kompleks. Vi må vekk fra frimerkeplanlegging og tenke helhetlig rundt byutvikling. Klimakrisen er et faktum og ikke noe et ingeniør- eller arkitektselskap kan bidra til å løse, alene. Her må hele fargepaletten av arkitekt- og ingeniørfag inn for å finne løsningene. Det er vårt felles mål.

Mellom kulturer og identiteter

Selskaper velger ulike modeller for hvor integrert de skal være. Noen opererer alene med tette skott, mens andre blir som en forlenget arm, under egen merkevare. Den tredje varianten er at det oppkjøpte selskapet smelter inn i merkevaren til eieren. Alle modellene får konsekvenser for hvordan arkitekter og ingeniører samhandler og kommuniserer.

Jeg vil slå et slag for den uenigheten som styrker oss, og som gjør at vi fanger opp de verdifulle diskusjonene. To selskaper som skal skape positive synergier, må være nysgjerrige på hverandre. Først da oppnår vi det uenighetsfelleskapet som gjør at sammenslåingen og de innovative ideene kommer samfunnet til gode.

Ulike meninger speiler en mangfoldig by

Hvis det mangler meningsmangfold i organisasjoner som driver med samfunnsutvikling, hvordan påvirker det byene våre? Det er ufordelaktig for byen at de som utvikler den, ikke får slippe til med ulike meninger. Ingen er tjent med en homogen by, og dermed heller ikke tjent med en samfunnsrådgiver hvor alle tilsynelatende har de samme meningene.

Når stadig flere aktører slår seg sammen, er det en gyllen mulighet til å styrke mangfold og undrende atferd. Jeg er sikker på at det gir bedre løsninger for byen og de som skal bruke den. Den muligheten må vi gripe.