Ståle Killie var med å opprette ITB-begrepet i 2003 da den første bransjestandarden kom i havn. Om få måneder kommer den ferskeste ITB-standarden. Vi har bedt COWIs ITB-ekspert se inn i spåkula for årene som kommer.

ITB-ekspertise etterspørres mer enn noen gang. Digitaliseringen har for lengst omfavnet rådgiverbransjen, og det er ikke bare bygg eller byer som skal være smarte lenger – men også hele samfunn. Her er noen av trendene som Ståle Killie, ekspert i ITB, automasjon og velferdsteknologi i COWI, tror vi vil se mer av i årene som kommer.

1. Mer standardisering og deling

– Bransjen snakker om smarte byer og samfunn, som forutsetter en viss smartness i byggene våre for å realisere de overordnende planene. Det handler om å lykkes med interaksjon mellom byggene innenfor alle fagdisipliner – fra sikkerhet til VVS, fra energi til kommunikasjon.

– Integrerte tekniske systemer, i form av krav til energioptimalisering, innemiljø og sikkerhet støttet opp om nye standarder, er nå i økende grad et byggherrekrav. For å imøtekomme disse ønskene er det en forutsetning at byggene snakker sammen. Investeringene på de tekniske installasjonene i bygg er høyere enn selve bygningen. Det har den vært lenge, men dette fortsetter å øke. Det nye ved dette er at man tidligere har vært litt proprietære på løsningene, særlig på leverandørsiden. Nå åpner dette seg og man blir mer åpen for å integrere og samhandle med andre systemer. Det er krevende for selskapene og markedene å ha proprietære løsninger. Nå må de fleste tekniske installasjoner snakke sammen og spille på lag. Når mulighetsrommet i teknologien åpner seg, må også myndighetene øke kravene. Det gir økt standardisering.

– Alle tegn viser til at denne trenden ikke er avtagende – dette er kommet for å bli. Særlig når informasjonsutvekslingen går fortere og Big Data og Internet of Things, skytjenester og maskinlæring er her. ITB-rollen vil bli viktigere og viktigere. Vi merker en stor etterspørsel i markedet. I COWI ser vi dette tydelig ettersom vi jobber på svært store og komplekse anlegg, som sykehus og helsebygg, flyplasser, forskningsbygg og forsvarsanlegg. Kompleksiteten øker, og med høyere kompleksitet på anleggene kommer mer standardisering.

2. ITB høyere i verdikjeden – mer systematisk ferdigstillelse

– Da jeg var med å dra i gang ITB-begrepet og den første standarden i 2003 (NS3935), var det stor frustrasjon blant automasjonsarbeiderne. De var langt nede i hierarkiet – under rørleggeren, elektrikeren og blikkenslageren, og deres arbeid kom helt sist inn i bygget når det nesten var ferdigstilt. Først da skulle man løse alle grensesnitt og utfordringer, helt på tampen. Man var som håret i suppa. Den gangen tok det lang tid å få bygg i drift – om man fikk dem i gang i det hele tatt. Vi jobbet lenge med å faget opp i bevisstheten og å flytte det opp i verdikjeden.

– I påsken i år vil tredje utgave av ITB-standarden komme. Her vil prosess og ytelse være mer klarlagt, og en ITB-ansvarlig vil få en tydeligere arbeidsfordeling. Dette er særlig viktig når systematisk ferdigstillelse har tatt av veldig de siste årene. I systematisk ferdigstillelse er ITB-faget med gjennom alle fasene: Fra programmering av bygget, gjennom tester med byggherre som table-tester, mekanisk ferdigstillelse og videre gjennom system-, integrasjons-, fullskalatesting og stabilitet og ytelsestester med belastning i bygget for så til slutt gjennomføring av prøvedriftsperioden.

– Med denne arbeidsmetodikken vil bare finjusteringen være igjen når bygget omsider åpner – med noe finjustering for blending av sol, lys og temperaturer.

3. Større datapakker og mer skybruk – finne løsning for integrasjon med offentlig tjenester

– I dag hentes det gjennomsnittlig 70-100 signaler fra et ordinert ventilasjonsanlegg. Signaltilgangen er derimot langt større og dermed også detaljinformasjon om anlegg og prosessen. Ved å øke datamengden og å bruke litt smart læring kan man optimalisere drifte og redusere nedetid. Tidligere henta man manuelt ut tilstandsrapporter fra en og en sensor. Mange leverandører tar i dag svært store summer for dette og prising av denne typen tjenester og anlegg vil måtte endre seg, når vi beveger oss mot å hente ut større datapakker til skybaserte tjenester. Bransjen må omstille seg til å fakturere signalhåndtering på en annen måte, sier Killie.

– Vi ser at flere mindre aktører etterspør dette i dag, og det er en trend som kommer. Det gir et helt annet mulighetsrom, også til å utvikle nye tjenester. Det er litt som med de automatiske strømmålerne som er installert i norske hjem. Du får profilen på din døgnrytme. Ved å overføre dette bredere kan man ta pulsen på alle de tekniske installasjonene. Men dette forutsetter at disse dataene er åpne og tilgjengelige, og at man finner ut hvem som eier dataen – er det byggherre eller leverandøren? Så kommer spørsmålet om hvem som eier skyen hvor disse dataene samles og analyseres.

– Videre, for større aktører, vil det ikke være lett å integrere dette mot offentlige tjenester av personvernhensyn. Dette er en kode som må knekkes.

– Dette spørsmålet vil også reise seg for folk i hverdagen som går ut og kjøper smartgadgets fra blant andre Google, Samsung, Philips, Telenor og Lyse til hjemmene sine. Vil disse kunne kobles opp mot offentlige tjenester? Svaret er tja. Og det er her vi står i dag. Og det er en veldig spennende tid for bransje fremover.

– Dette spørsmålet vil også reise seg for folk i hverdagen som går ut og kjøper smartgadgets fra blant andre Google, Samsung, Philips, Telenor og Lyse til hjemmene sine. Vil disse kunne kobles opp mot offentlige tjenester? Svaret er tja. Og det er her vi står i dag. Og det er en veldig spennende tid for bransje fremover.

– Mer bruk av skybaserte tjenester sett i sammenheng med personaliserte teknologier, vil reise mange nye personvernutfordringer. Dette vil vi særlig se på helsesiden.

– Helsebygg har for eksempel fire brukergrupper med egne behov som skal tilfredsstilles: Beboere, pleierne, administrasjon og de pårørende. Alle disse gruppene har like hensyn, ønsker og behov å ivareta. Når vi får til en digital bukett som mestrer en så sammensatt brukergruppe, kan vi begynne å snakke smartness. Optimalt burde dette også kunne gjøres på individnivå. Human Centric Lightning kan stimulere til avslapping og konsentrasjon tilpasset døgnrytmen din. Å øke det kaldblå lyset på skoler i forbindelse med eksamenssituasjoner, mens det kan tunes ned utover dagen, etter personlige behov. Det er den positive siden.

– På den annen side vet vi at vi møter en eldrebølge og at vi ikke har kapasitet nok i helsevesenet til å ta hånd om alle. Folk skal bo lengre hjemme og vi må bruke teknologi for å tilrettelegge for det. Velferdsteknologi med omgivelseskontroll og monitorert helse som overvåker fall, medisinering, stimulering, aktivitet samt adgang til leiligheten hvis du for eksempel faller og må å slippe noen inn for å hjelpe deg. At denne teknologien må ha robust sikkerhet er utvilsomt

– Jo mer integrerte løsninger byggene våre får, dess viktigere blir også sikkerheten. Det er viktig å anerkjenne sårbarheten i slike anlegg. At alle bestanddeler av et bygg snakker sammen, gjør dem per definisjon også mer sårbare. Det er litt som det er med oss i hverdagen også: hele livet vårt ligger i mobilen – banken, identifikasjon, styring av bygg og hjem fra telefonen. Det gir oss utrolige fordeler, men det gjør oss også mer sårbare.

5. Uante aktører kan ta ledelsen

– Jeg begynte å jobbe med smarthusbegrepet allerede i forbindelse med OL på Lillehammer, med det såkalte Besta-prosjektet, der vi lekte med talestyring, smartskjermer osv. Jeg har også undervist i smarthusteknologi fra 1995 for elektrobransjen. Sånn sett kan man si at smarthusteknologien ikke helt har tatt av, når det har tatt så lang tid.

– Men vi har i dag flere aktører med høyere kompetanse, vi får bedre og mer brukervennlige og persontilpassede produkter som er lette å styre. Denne typen tilnærming kan få det til å ta mer av. Fleksibiliteten har ikke vært god nok tidligere, men er på vei. Men den kan komme fra andre typer aktører enn man trodde skulle levere de tidligere.