Bygg-  og anleggsbransjen ligger høyt oppe på en dyster statistikk. Av 219 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i Norge fra 2013 til 2022, har 80 dødsfall skjedd i bygg- og anleggsbransjen. Det utgjør i gjennomsnitt åtte personer hvert år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå og Arbeidstilsynet. Årlig skjer 100 ulykker som gir varige mén og 8 000 skader som fører til fravær, ifølge Knut Aaneland.

Fall- og klemskader

Knut Aaneland er programleder for Inkluderende Arbeidsliv (IA), bransjeprogram for bygg og anlegg. IA-arbeidet ledes av Byggenæringens Landsforening, med mål om å redusere sykefravær og frafall samt redusere farer for skader og helseplager. Deres samarbeidspartner, stiftelsen Samarbeid for Sikkerhet i Bygg og Anlegg (SfSBA), har listet opp følgende faremomenter på bygg- og anleggsplassen: eksplosjon, fall, fallende gjenstand, konflikt menneske-maskin, konstruksjonssvikt, og strømgjennomgang. Fall, fallende gjenstander og klemskader er trolig de hyppigste.

Lars-Morten Rostad. Foto: Ramirent

– Hvordan skal man forebygge?

– Rådgivernes rolle er utrolig viktig. Feil kan oppstå hvis man ikke tenker sikkerhet allerede i planleggingsfasen. Kunsten å jobbe med helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) er å ligge i forkant. Man må planlegge for at det er god nok plass, at man har krandekning og at det er lagt til rette for at det kan jobbes trygt. Entreprenørenes analyser av ulykker og nestenulykker utgjør basis for hvilke forebyggende tiltak man skal sette inn, sier han.

SfSBA har laget videoen Fareblind, som viser potensielt farlige situasjoner på byggeplassen, eksempelvis hva som skjer når man blir utsatt for fall, varme og klemskader.

– Vi har regler for det meste, og reglene er ofte gode. Men mange velger å ikke følge dem. De tenker at de har gjort det så mange ganger at det går greit. «Det er ikke så farlig». Det er en stor utfordring at folk har blitt late og fareblinde. Det sliter hele byggebransjen med, sier Aaneland.

Lederansvar

Kirsti Gerhardsen er HMS-leder for byggingen av nye Stavanger Universitetssykehus (SUS), som skal stå ferdig i 2024. Denne våren er de inne i en personelltopp, med rundt 950 personer i arbeid.

– Hvordan sørger dere for at de jobber trygt?

– Ulykker er ikke noe som «bare skjer». Det forårsakes. Det er alltid årsaker til at ulykker oppstår. Vi er opptatt av å ta lederansvar på HMS, ikke skylde på enkeltansatte. Bygg- og anleggsbransjen er den bransjen med størst sannsynlighet for å dø på jobb, og det er førende for alt arbeid vi gjør på byggeplassen.

– Har dere hatt ulykker?

– Vi har hatt en alvorlige personskade, hvor en person mistet tær, en person fikk kutt i finger og en fikk tap av fingertupp. Vi har nullvisjon på dødsfall og alvorlige ulykker. Det er underkommunisert at vår bransje tar livet av åtte-ni personer i året, og at det har gjort det de siste ti-femten årene. Det jobber vi kontinuerlig for å forebygge, sier hun.

Fem tiltak

Gerhardsen viser til fem hovedtiltak for å forebygge skader og dødsfall.

1. Krav om personlig verneutstyr: Alle skal bruke hansker, vernebriller, hjel, vernesko og synlighetstøy.

2. Personlig sikkerhetsinvolvering: Alle ansatte skal gjennomgå følgende HMS-opplæring: et digitalt opplæringskurs laget for SUS, filmen Fareblind og fysisk HMS-gjennomgang på byggeplass.

3. Konsekvensledelse: Ved gjentatte brudd på verneregler bortvises og utestenges personell.

4. HMS-organisering: I SUS-prosjektet varetar byggherren samordningsansvaret og er selv hovedbedrift.

5. Kompetanse: Nøkkelen for å lykkes med HMS-arbeidet er faglig kompetanse og ressurssatt HMS-oppfølging.

Krysspress

HMS-sjef Lars-Morten Rostad i Ramirent ser positivt på at det stilles stadig strengere HMS- og dokumenasjonskrav fra oppdragsgivere og byggherre. Han trekker frem følgende viktige HMS-grep: involverende planlegging, risikovurdering, vernerunder, bruken av moderne og sikkert verktøy, sikring av maskiner i produksjon og innovative, digitale hjelpemidler for risikostyring.

Kirsti Gerhardsen. Foto: Nye SUS

Kursing av ansatte og krav til opplæring skal også bidra til færre arbeidsulykker.

– Man snakker mye om holdninger, men i bunn og grunn er det kunnskap som skaper holdninger, og det er derfor kunnskap det må fokuseres på. Ulykker kan også oppstå som følge av krysspress, mellom forventninger til fremdrift og krav til å utføre arbeidet trygt. I tidsklemmen kan det tas snarveier utenom etablerte HMS-rutiner, sier Rostad.

En annen årsak til ulykker er skiftende omgivelser på byggeplass. Omgivelsene man beveget seg i dagen før kan være endret dagen etter, Dette er ikke alltid godt nok kommunisert.

– Samhandlingskravene på en byggeplass er store. Ofte skal mye skje på kort tid. Informasjonen på tvers av underleverandører må flyte. Svikter kommunikasjonen kan det lettere skje ulykker. Opplysningsarbeid, det å sette søkelyset på utfordringene, kan gjøre at man får felles syn og felles løsninger, sier Rostad.