Norge er en stor havnasjon med en av verdens lengste kystlinjer og verdifull eksport av blant annet skrei, oppdrettslaks, og olje og gass. Men bruken av havet, og med det kjennskapen til havet, konsentreres til kunnskapsmiljø, fiskeri og havbruk på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette skal det 45 000 kvadratmeter store prosjektet Fornebu brygge, gjøre noe med.

– Vi trenger en sterk destinasjon i Oslo-området. Denne landsdelen er tettest befolket i Norge, og mange selskap og institusjoner innen hav og teknologi er etablert her, sier Lars P. Thorbjørnsen, prosjekt- og utviklingsdirektør i Fornebu Brygge AS.

En titt på det døende livet i Oslofjorden

Det er en parkeringsplass ved sjøkanten, rundt Sjøflyhavna kro for den lokalkjente, som skal transformeres om til et formidlings- forsknings- og kunnskapssenter for publikum og næringsliv. «Fjordarium» som akvariet heter, blir hovedattraksjonen og samtidig navet for kunnskapssenteret som skal romme fleksible arbeidsplasser for marin industri, forskere og start-ups.

Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Et kurs- og konferansesenter, som kan brukes til kulturarrangement om kvelden, småbåtbrygge, restauranter, cafeer, og kanskje flytende saunaer, skal skape liv i denne delen av Fornebu. En ny park på 8 000 kvadratmeter kommer på kjøpet.

Vil hjelpe livet i havet

Fjordariet får en stor glassflate ut mot Oslofjorden, tilsvarende den som restauranten Under på Sørlandet trekker nysgjerrige gjester med. Den blir antakelig Fornebu brygges store trekkplaster. Med et vindu ned til torsken, manetene og småkrabbene som lever blant plastposer, ølbokser og alt mulig annet skrap kun et par meter unna kaikanten, får hvermansen selv se om det stemmer at livet i Oslofjorden dør.

I tillegg skal flere, mer vanlige akvarier i form av store vanntanker, vise frem det varierte fiske- og plantelivet i de norske havområdene. Men ambisjonen til havsenteret går utover det å vise frem havets ulike økosystem. Man vil også vise mulige tiltak for å bedre livsvilkårene i havet.

– Vi vil bygge og sette ut, og vise frem, ulike regenerative tiltak, som for eksempel: blåskjelltau, renserev, fiskerev og andre kunstige rev som skaper habitat og vekstflater for planter, alger og dyr, sier Thorbjørnsen.

Ombruk for bærekraftig utbygging

Utbyggingen i seg selv skal bidra til gode klima- og miljøtiltak på Fornebu. Selv om man skal bygge utover i vannet, skal det eksisterende livet skånes. Derfor vil man ikke fylle masse i fjorden. I stedet skal kaikonstruksjonene hvile på borede pæler. Det skal ikke gi negative konsekvenser for vannkvaliteten, mens eventuell påvirkning på havbunnen blir minimal. For å bidra til bærekraftig utbygging, med redusert klimaavtrykk, skal det i størst mulig grad anvendes brukte materialer og komponenter.

– Prosjektet ønsker å benytte ombrukte marine konstruksjoner til pæler for å minimere karbonavtrykk. Videre ser vi på dekommisjonert maritimt metall fra skip og oljeplattformer til byggematerialer. Det bidrar til en mer sirkulær verdikjede som forlenger levetiden til viktige ressurser og reduserer karbonavtrykket, sier Malene Eldegard Leirpoll fra Vill Energi AS, som er miljørådgiver for prosjektet.

– For eksempel søker vi for kaidekket å benytte stålplater som forskalingsdekke, som også kan benyttes i konstruktivt samvirke med betong. Dette vil redusere mengden betong, og dermed karbonavtrykket, forteller hun videre.

Man undersøker også muligheten for å benytte karbonredusert eller karbonnegativ sement.

Leirpoll er fornøyd med at hun ble tatt tidlig med i prosessen for å jobbe med bærekraften til Fornebu brygge.

– Det er i denne fasen man har størst mulighetsrom til å finne gode klimaeffektive og ressursbesparende løsninger, sier hun.

Designes for demontering

Det jobbes kontinuerlig med å finne flere mulige sirkulære løsninger for bygg, nabolag og marine konstruksjoner. Utenom å benytte ombruksmaterialer i utbyggingen, skal Fornebu brygge bygges slik at det selv kan ombrukes en gang i fremtiden. Det vil si at bygningskomponenter designes for å kunne demonteres. Det øker bygningsmassens fleksibilitet.

– I tillegg vurderes løsninger for å redusere ressursbehovet på området gjennom sirkulære kretsløp for energi, vann og organiske ressurser, fortsetter hun.

Blant annet kan det bli aktuelt å samle og lagre overvann for vanning av grøntområder, samt å legge til rette for urban matproduksjon.

Et forbilde for byggenæringen

Leirpoll har utført innledende klimagassberegninger for området i henhold til FutureBuilt ZERO-O som tar for seg utslipp fra bygningsmasse, transport, landskap og infrastruktur.

Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Dette er et viktig verktøy for klimavennlig områdeutvikling som kan brukes til å belyse de største utslippspostene og identifisere de viktigste klimatiltakene, slik at utbygger kan ta veldokumenterte beslutninger i prosjektet for å redusere utslipp og ressursbruk, sier hun.

Tanken er at i samarbeidet med FutureBuilt skal Fornebu brygge bli et forbildeprosjekt for byggenæringen, med innovasjonsprogram og som utstillingsvindu.

– Som del av Futurebuilt-tilnærmingen er også solceller, energieffektive bygg, bærekraftige materialvalg og sosial bærekraft del av tiltakene vi har i prosjektet, sier Thorbjørnsen.

Planforslaget for Fornebu brygge sendes snart inn. Thorbjørnsen forventer at det kan førstegangsbehandles etter kommunevalget en gang i november 2023. Deretter legges forslaget ut til høring. Fremdriften videre avhenger av kommentarer og innspill til høringen.

– Vi antar at vi kan starte opp byggingen innen et år etter at reguleringsplan er vedtatt. Det forventes at samlet byggetid minimum vil være fire år sier Thorbjørnsen.

Hvem som flytter inn da, er foreløpig ikke bestemt.

– Vi har hatt samtaler og møter med ulike aktuelle aktører innen næringslivet og akademia, og andre mulige samarbeidspartnere, sier prosjektdirektøren.