– Dette bassenget vil øke kommunes attraktivitet, rett før Bodø blir europeisk kulturhovedstad i 2024. Vi tar altså kanten på slutten av et langt løp, som det heter i svømmesporten: Et skikkelig innslag. Snart blir det også et Norgesmesterskap i kortbane her, og vi regner med at vi fremover kan gjennomføre flere nasjonale mesterskap i en idrettsgren hvor vi ikke har hatt muligheten for det tidligere, forteller daglig leder Rune Lund Sommerseth i idretts-, kultur- og opplevelsessenteret Bodø Spektrum.

Kortbanebassenget er på 25 meter, og kommer med 8 baner og tilhørende garderober og tribune. Innholdet i prosjektet tilfredsstiller behovene som er skissert fra Bodø Svømmeklubb og kravene fra Norges Svømmeforbund.

– Samtidig er dette et flott tilbud til hele befolkningen i Bodø. Svømmefasililiteter er et lavterskeltilbud, som kommer godt med i et værhardt område som dette. Som et resultat av konkurransebassenget, blir det også mer plass til lek i badeland-delen av Nordlandsbadet. Vi legger til rette for bedre folkehelse.

– Vi gjennomførte en undersøkelse blant 500 brukere av Nordlandsbadet, både mosjonister og profesjonelle. 87 prosent kunne fortelle oss at dersom det ble laget et godt alternativ for svømming og trening, ville de bruke anlegget oftere.

– Nesten halvparten av brukerne var lite fornøyd med mulighetene for trening i det eksisterende anlegget. I året har vi rundt 127 000 besøkende, men de savnet altså bedre alternativer for trening.

Basseng i stål

Entreprisen er byggherrestyrt, med Bodø Spektrum som eier. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Bodø kommune, og der har Knut Svendsen rollen som prosjektleder. Oppdraget er å bygge et nytt konkurransebasseng, i tilknytning til et eksisterende badeland.

Foto: Gunvald Johansen Bygg AS

– Det eksisterende anlegget var stengt en periode, mens vi forberedte en kobling mellom det nye og det gamle bygget. Alle renseanlegg i eksisterende bygg ble byttet ut, før vi åpnet igjen. Slik oppnår vi en økt grad av varmegjenvinning, både når det gjelder forbruk av vann og sirkulasjon av bassengvann.

– Tradisjonelt i forbindelse med bassenger som dette, lager vi først en betongramme. Etterpå blir bassenget flislagt. Slik har vi ikke gjort det her. Vi går for et basseng hvor selve bassengkassen består av stålplater. Vi har valgt å gjøre det slik, fordi vi ser at betong, flis og membran over tid er utsatt for lekkasjer, og det kan være biter som løsner. Stålbasseng er en mer stabil konstruksjon, som i mindre grad trenger vedlikehold.

Kamp mot kondens

– Det nye bygget får en stor fasade, mot vest og mot sør. Vi måtte derfor sette opp en provisorisk vegg, inne i dagens badeland. Den grenser opp mot fasaden vi skulle rive. Der har vi bygget en fullstendig klimavegg. Sånn må det være, fordi badelandet naturlig nok kommer med en stor avdampning av vann. Vi kan altså ikke komme unna med å sette opp en vegg av plastfolie. Blir det kaldt eller kjølig ute, blir det en voldsom kondensering med en slik løsning. Vi måtte ha en langt bedre isolering.

– Både fuktighet og avdampning av klorgasser gjør prosjektet krevende. Klorgass «angriper» materialene, og med det kommer krav, hensyn og kontroller av materialer vi bruker. Dette gjelder særlig bruk av metaller, som stål.

Svendsen regner med å være ferdig med selve byggingen og de tekniske løsningene i løpet av september. Akkurat nå pågår innredningen i det nye bygget. Det har vært utfordrende å få avklart de tekniske løsningene, altså å ferdigstille et arbeidsgrunnlag som entreprenøren kan jobbe etter, forteller prosjektlederen:

– Det er mange tekniske installasjoner i et bygg som dette, og over de siste tre-fire årene har det vært både betydelige kostnadsøkninger, og treg levering av utstyr og materialer. Det er mye betong, plasstøpt betong, og mye stål i tak-konstruksjonene, i tillegg har vi brukt lim- og massivtre.

Kutter driftskostnader

Mye vekt er lagt på å få et mest mulig kostnadseffektivt anlegg, forteller Terje Grønmo hos Terje Grønmo Arkitekter. Det viktigste for arkitekten har vært å optimalisere energieffektivitet, legge best mulig til rette for sambruk av teknisk anlegg i eksisterende anlegg og i nytt basseng, samt sambruk av arealer og fasiliteter:

– Av grønne løsninger kan pekes på utstrakt bruk av treverk, både som fasadekledning, i søyler og dekkekonstruksjoner og som innvendige akustiske kledninger. Utstrakt bruk av naturmaterialer, som treverk og eksponert betong, er også et driftsmessig anliggende hvor det har vært et ønske om et robust anlegg, forteller Grønmo.

– Anlegget skal være så effektivt at det legges opp til minimalt med ekstra personal. Det vil bli egen inngang til den nye delen, som vil være selvbetjent. En annen oppgave har vært å videreutvikle eksisterende anlegg, samt opprettholde attraksjonsgraden i prosessen frem til det nye konkurransebassenget står ferdig.

Gunvald Johansen Bygg har kontrakt for bygningsmessige arbeider. Det inkluderer riggytelser for samtlige entrepriser og byggherre, samt rive- og grunnarbeider.

– Tomten er trang, med liten plass til rigging for lager, inntransport materiell, samt avfallshåndtering. Arkitekten har jobbet mye for å få utnyttet arealet maksimalt, og samtidig få en god logistikk og helhet i det nye anlegget. Det betyr samtidig liten plass til rigging og lagring av materiell, forteller prosjektleder Bjørn-Wiggo Hansen hos entreprenørselskapet.

Strenge krav til presisjon

Rent bygningsteknisk har utfordringene vært et ekstremt stort damptrykk, på grunn av en kombinasjon av høy temperatur og stor luftfuktighet fra bassenget. Det stilles ekstra store krav til dampsperren i dette rommet, sier Hansen:

– Dampsperren utføres som helklebende asfaltmembran på alle byggets vegger og tak. Dette arbeidet er veldig tidkrevende, og stiller strenge krav til presisjon i utførelsen.

Entreprenøren har også hatt utfordringer med etablering av både midlertidig og nytt bæresystem for eksisterende bygg. Det er en problemstilling de kjenner godt til, også i prosjekteringsgruppen, som er ledet av Johann Svanur Gudmundsson i OPV Consulting:

– Det er veldig mye teknisk utstyr i kjelleren, så vi måtte snu oss litt om. Vi ble nødt til å finne en løsning. Det gjelder spesielt i overgangsdelene mellom nytt og gammelt bygg, hvor vi blant annet måtte tenke ut hvordan vi best kunne føre tyngden helt ned i fundamenteringen i kjellergulvet, forklarer Gudmundsson.

OPV Consulting har i all hovedsak hatt ansvaret for prosjekteringsgruppen. Verkís, som er moderselskap av OPV Consulting, har stått for brorparten av prosjekteringen.

– Prosjektering av slike anlegg er blant de mest spennende oppdrag i denne delen av ingeniørfaget. Bygging av en svømmehall og et basseng som dette er krevende, fordi det innebærer så mye mer enn bare bygget i seg selv. Det er et prosessanlegg, dessuten et tilbygg til et allerede eksisterende svømmeanlegg.

– Som islendinger forsøker vi dessuten å dra nytte av den erfaringen vi har fra bruk av varme kilder og de spesielle energiforhold vi har, sier rådgivende ingeniør Eiríkur Steinn Búason i Verkís.

Fremoverlent byggherre

Daglig leder og spesialrådgiver inne svømme- og badeanlegg i OPV Consulting, Kenneth Olafsen, mener stål er kommet inn som et godt alternativ i forbindelse med svømmebasseng de siste årene, fordi kostnadsnivået i en livvsyklus er gunstig i denne type løsninger.

– Stål er en vinner på byggets levetid, for å si det slik. Dette er viktig, ikke minst når det gjelder lekkasjer. Får du en lekkasje i et stålbasseng, kan du mye tydeligere se hvor lekkasjen er. I betongkonstruksjonen kan vann vandre i titalls meter, før det kommer ut. Dessuten er det enklere å vedlikeholde et stålbasseng.

– Vi har hatt en byggherre som er veldig fremoverlent, og som har gitt oss anledning til å ta i bruk alle den kunnskapen vi har som slike svømmeanlegg.