Foto: Norsk Stål
Inge Fosselie
Publisert: 27.07.2023 

Enorme klimagevinster og halverte byggekostnader med ombrukt stål

Ombruk av stål vil kunne gi drastiske kutt i utslipp av klimagasser og dermed store miljømessige fordeler. Det er fullt mulig å løse klimaproblemene med dagens teknologi. Byggenæringen erkjenner at de har en avgjørende rolle i omstillingen til et bærekraftig Norge, blant annet med å utvikle markedet.

Direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening, Guro Hauge, er klar over at det er mye gjenbrukt stål på lager, men det ikke er noe særlig marked for ombruk av stål. Ikke ennå.

Vi må jobbe med å skape etterspørsel etter de mest klimaeffektive løsningene, sånn at det lønner seg å ha best mulig klimaprestasjon, og det er norsk byggenæring veldig klar for: Man ønsker å konkurrere mer på klima, sier hun.

Ny måte å tenke på

– Vi har ombrukstål på lager, og vi prøver å få det ut i markedet, men foreløpig går det tregt, sier Ingvald Aase, miljøansvarlig i Norsk Stål.

– Vi har ikke vært vant til å bruke stål på nytt i det hele tatt, så det må lages nye systemer, nye tester. Vi må rett og slett tenke på en ny måte, både byggherrer og entreprenører, mener han.

Aase tror den europeiske standarden for ombruksstål vil være klar høsten 2024, men håper det kan bli et marked før den tid:

– Det avhenger av hva markedet er interessert i og hva man vil. Det er stort engasjement rundt ombruk, men det er dessverre få prosjekter som blir realisert, sier han.

Guro Hauge mener de sirkulære løsningene må profesjonaliseres, slik at det blir kostnadseffektivt å ta dem i bruk.

– Vi trenger at noen tør å ta nybrottsarbeidet innen sirkulære bygg. Og så må vi få opp volumet og et profesjonelt marked, slik at vi får ned kostnadene knyttet både til ombruk og materialgjenvinning, slår hun fast.

Ambisiøse krav

Byggenæringens Landsforening ønsker at klimagassregnskapet bransjen må oppfylle i dag skal bli brukt til noe, at det skal kreves mer enn at man bare dokumentere størrelsen på utslippet.

– Det er ingen grenseverdier, så vi har bedt om at man stiller krav om kilo CO2 per kvadratmeter. Det er teknologinøytralt krav som betyr at det kan bli konkurranse mellom de beste klimaløsningene, forklarer Guro Hauge.

– Det ene er jo hvilke krav vi stiller til hele bygningsmassen gjennom byggteknisk forskrift, det andre handler om at det offentlige må gå foran og stille ambisiøse krav, legger hun til.

– Skal vi klare å komme oss gjennom det som skjer nå, med en kraftig oppbremsing i markedet og at vi samtidig skal drive omstilling til et lavutslipps- og nullutslippssamfunn, er det helt avgjørende at det offentlige etterspør mye mer ambisiøse klimaprosjekter, sier Guro Hauge.

Ombrukt stål på lager

Miljøansvarlig Ingvald Aase, håper klimagassregnskap kan føre til at markedet for ombrukt stål våkner. Stål er hundre prosent resirkulerbart og kan brukes igjen og igjen uten at det taper kvalitet eller styrke. Det er nærmest evigvarende.

– Vi har dette stålet på lager uten at vi vet om vi får solgt det, sier Aase.

Han understreker at stål kan være veldig bærekraftig, og at det beste er ombrukt stål. Det å ta stål ut av et bygg og sette det inn igjen i et nytt bygg er det aller beste man kan gjøre med tanke på klima, mener han.

– Spørsmålet er hva du bruker til å kutte ned stålet med og hvordan du flytter det til mellomlager og ut igjen til ny byggeplass. Har du fossilfrie varianter der, kan du jo få et helt nøytralt produkt, forklarer han.

– Vi er jo ikke der ennå, men vi kommer jo dit når vi får elektriske lastebiler. Da er vi på en ekstremt lav karbonvariant, legger han til.

– Ved å konstruere nye bygg med tanke på effektiv montering og demontering kan materialene enkelt brukes om igjen. Økes ombruket vesentlig, vil behovet for å ta ut naturressurser til ny produksjon reduseres kraftig, presiserer Ingvald Aase.

Forutsigbar plan for næringen

Guro Hauge i Byggenæringens Landsforening, er opptatt av at byggenæringen har en forutsigbar plan, at man vet hvor man skal.

– Vi må kombinere store CO2-kutt med forutsigbare rammebetingelser for næringen, og så må vi lage en forpliktende plan sammen med myndighetene. På den måten vet bedriftene hvilken vei markedet vil gå og kan investere i klimaløsninger fremover, sier hun.

Både Hauge og Aase mener det er mulig å nå Regjeringens klimamål for 2030 alt i dag – hvis man vil. Mange av løsningene har vi, det er bare å ta dem i bruk.

– Det handler mer om å utvikle det vi har, enn å finne nye løsninger, understreker Guro Hauge.

– Poenget er at vi blir bedre underveis, og denne utviklingen må vi bruke til å lage nye løsninger med enda lavere utslipp, billigere og mer effektivt. Alt skal vi ta med oss.

– Det er ingen grunn til at vi nå skal finne på masse nytt, vi trenger heller at vi tar i bruk løsningene vi har, avslutter Hauge.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring