– I mange slike prosjekt er det en ovenfra-og-ned-tankegang, der man først designer noe, og så prøver å få inn mest mulig ombruk. I prosjektet med TradLab TRE tar vi utgangspunkt i det gamle bygget og lager et prosjekt som passer materialene vi skal ombruke, sier Terje Planke.

Fra låve til museumsbygg

Planke er prosjektleder for Norsk Folkemuseum i arbeidet med å reise et nytt bygg i Friluftsmuseet. En gammel låve fra rundt 1870 på Sem i Asker har nennsomt blitt tatt ned, og endel av materialene derfra ligger nå lagret i påvente av at de skal brukes på nytt.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi har prøvd å designe bygget med utgangspunkt i seks-toms virke og vil ombruke som mye som vi kan av konstruksjonen med disse materialene fra den gamle låven, sier Planke.

Hestekrefter til skogshogst

For å nyttiggjøre virket som bærende konstruksjon må de oppfylle kvalitetskrav. Planke og kollegene har tatt kurs i trevirkekontroll på Treteknisk institutt, for å kunne avgjøre om det holder korrekte standarder.

– Materialer som står rett opp og ned og som ligger har ikke samme krav til bæringen, men takstoler, eksempelvis, har vi gått til skogs for å felle selv. I samarbeid med skogsforvalteren i Oslo kommune har vi funnet tettvokst, tungt virke med gode dimensjoner for å forhindre svinn. Det nye har vi tatt ut med hest. Utkjøring med maskiner vil fort ødelegge røttene på andre trær når man driver med plukkhogst, og da er det riktig å bruke hest, sier Planke.

På grunn av dimensjon eller av andre årsaker er det ikke alt ombruksvirke som kan benyttes til selve konstruksjonen  Disse materialene brukes som kubb. Det vil si at de lager tremurstein. Trebitene kappes opp og mures inn i leire. Det innebærer at de kan kjøre en ekstremt høy ombruksgrad, påpeker Planke.

Krevende TEK-krav

Det tunge bindingsverket som er utgangspunkt for den bærende konstruksjonen har standardisert størrelse og er en effektiv måte å bygge på. Det går med lite tremasse i forhold til bæringen. Dessuten er det ombrukbart igjen. Treforbindelsene lages for å passe i hverandre og det er lite bruk av for eksempel spiker.

– Hvilke utfordringer gir det å bygge på denne måten?

– Mange av løsningene ligger utenfor preaksepterte løsninger i TEK17, så vi bruker mye ekstra ressurser på å finne løsninger som gjør at vi holder oss innenfor kravene. Det er komplekst.

Pilotprosjekt

TradLab TRE er et innovasjonspilotprosjekt i FutureBuilt, og settes opp i tråd med gammel byggeskikk. Det er ikke bare selve bygget som er målet, men også prosessen og kunnskapen derfra. Norsk Folkemuseum er en viktig læringsarena for elever, besøkende og studenter. Blant annet bruker NTNU, Norsk Folkemuseums bygninger i bachelorprogrammet Tradisjonelt håndverk.

– Vi ønsker å dele kunnskapen bredest mulig, med flest mulig. Dette gjelder selvsagt det ferdige verkstedet, men også prosessen med å bygge det. Vi skal både ha formidling mot folk flest, men også ha et godt undervisningslokale for fagfeltet. For byggelever, fagskoleelever og studenter på høyskole og universitet.

Ombruk av materialer fra hus har ikke vært uvanlig historisk sett. Materialkostnadene har vært høye og arbeidskostnadene lave, så det å sette opp hus var både effektivt og gunstig. Mange av husene på Folkemuseet har vært flyttet før også. Likevel: Planke mener ombruksindustrien har en innebygget rasjonalitet om at ombruk er veldig bra, men han minner om én ting som er viktigere: kvalitet og varighet.

– Det viktigste er at det skal vare i 200, ikke 40 år, sier han.

Hele prosjektet, inkludert innredning og utstilling, har en kostnadsramme på 25 millioner kroner, hvorav 20 millioner kroner kommer fra Sparebankstiftelsen DNB. Bygget skal stå ferdig til jul 2024. Konstruksjonen settes opp av museet, grunnarbeider og klimakledning gjøres av entreprenør. Det er et mål å bruke minimalt med plast og gift, og maksimalt med ombruk i alle faser, forteller Planke.

Krevende HMS

Prosjektingeniør Tor Flesseberg i Veidekke har ledet arbeidet med å demontere den gamle låven.

– Noe av bygget hadde ramlet ned, så det var et krevende arbeid, særlig å ivareta HMS. Å plukke det fra hverandre gikk bra i godt samarbeid med Folkemuseet. Vi løftet store deler ned med kran, delte det opp og pakket det sammen slik at mest mulig ble bevart. Noen av materialene har gått til Folkemuseet, men vi prøver å ombruke mest mulig av det andre også.

Det er en kostbar prosess å demontere et gammelt bygg. Det byr også på utfordringer å få materialene godkjent i henhold til regelverket.

– For Veidekke har dette vært et lærerikt prosjekt. Vi ønsker å bidra til mer ombruk og til å bygge mer miljøvennlig. Et slikt prosjekt er ikke hverdagskost for Veidekke, sier Flesseberg.