– Jeg ser en stor forskjell mellom malermestrene. De som tar kontraktsarbeidet på alvor, revolusjonerer effektiviteten sin. Økonomien også, i alle fall om en tar høyde for de store tapene man risikerer, om ikke kontraktsforholdene er i orden.

Rolf E. Simpson, den tidligere Jotun-eksperten, skulle i grunnen pensjonere seg. Men så ble det til at han startet sitt eget konsulentselskap, med fokus på spisskompetanse innen Norsk Standard, kontraktsforståelse og ikke minst hvordan dette skal brukes i hverdagen. Og mang en malermester har gjort store øyne under kursene Simpson holder for fagfolkene.

Effektivitet

– La oss starte med NS 3420-T, altså utførelsesstandarden. I motsetning til det mange tror, handler det ikke bare om hvordan maleren skal utføre jobben sin, altså det vi kan kalle «fagbeinet» denne standarden hviler på. For om man står på bare ett bein lenge nok, da vet vi alle hvordan det går: Vi faller. Og det er det svært mange håndverkere som gjør. I prinsippet gjelder jo ikke dette bare for malere: Alle håndverkere som er underleverandører, eller enda verre: totalunderentreprenører, vil kunne gå på betydelige smeller, det skjer alt for ofte om en ser hele landet under ett. Det andre beinet (NS 3420 hviler på) man må ha for å stå stødig, er «kontraktsbeinet», altså hva slags (kontrakt) avtale den inngåtte kontrakten er en følge av. Og her kommer forholdet til hovedentreprenørene inn: Hovedentreprenører blir i dag oftere Totalentreprenører (TU) der de utfører prosjekteringen for Byggherren. Hovedentreprenøren hyrer så inn Totalunderentreprenører (TUE) fra de ulike fagentreprisene. Hovedprinsippet for å benytte totalunderentrepriser er at Totalunderentreprenøren (TUE) selv skal utføre det vesentlige av prosjekteringen for egne arbeider. Det er da altså ikke slik som når malerbedriften er Underentreprenør og Hovedentreprenøren selv gjør prosjekteringen for ham. Hensikten er i utgangspunktet god, nemlig at de respektive underentrepriser selv har de beste forutsetninger for å beskrive (prosjektere) sine egne fagarbeider. Mange malermestere, jeg vil si alt for mange, skriver under på en Totalunderentreprisekontrakt NS 8417 der malerjobben er ferdig prosjektert av Totalentreprenøren.

– Hvis så skjer, skulle det vært benyttet en underentreprisekontrakt, f. eks. NS 8415. Har malerentreprenøren likevel satt sin signatur på en NS 8417 kontrakt som Totalentreprenøren har prosjektert for ham, vil malerentreprenøren prinsipielt og juridisk overta ansvaret (gå god for) for Totalentreprenørens prosjektering av maler- og beleggarbeidene som skal utføres. Kontraktsbestemmelsene i NS 8417 sier imidlertid at TUE innen 5 uker fra kontraktsinngåelsen må varsle TE dersom han har innsigelser mot kontraktsinnholdet. Dersom malerentreprenøren ikke er klar over dette, og ikke benytter tiden umiddelbart etter kontraktsunderskriften til å sette seg grundig inn i hva kontrakten egentlig sier, har han altså akseptert prosjekteringen TE har utført som om malerentreprenøren hadde utført den selv. Det betyr at dersom det kommer tilleggsposter, endringer eller annet med økonomiske følger og hovedentreprenøren ikke får aksept for det, kan de tvinge malerentreprenøren til å utføre påkrevde merarbeider uten vederlag. Uten aksept fra TE for endringer som TUE mener er påkrevet, vil det, ofte av økonomiske årsaker, kunne tvinge malerentreprenøren til å handle i strid med de faglige riktige løsningen av jobbene. Så skal man drive skikkelig, må man altså ha avklart på forhånd HVEM det er som har ansvaret for å bestille endringer, slår han fast.

Usikkerhet

– Advokat Helge Tryti,(Codex Advokatfirma) som er spesialist på (dette) entrepriserett og NS-kontrakter mener at NS 8417, som handler om ansvaret i forbindelse med Totalentrepriser og Totalunderentrepriser, har enda større utfordringer for håndverkerne. Hvis oppdragsgiveren sitter med en hovedentreprenørkontrakt, gjelder det nemlig å være ekstra påpasselig, og vite hvor fellene ligger, fortsetter Simpson:

– Låste entrepriser er overhode ikke bra. Det kan nemlig hende, at om man ikke har satt seg utrolig godt inn i ordlyden i kontraktene, og vet helt konkret ned til minste detalj hva man har sagt ja til, kan man få overraskelser som er fullstendig ødeleggende både for produktivitet og effektivitet i prosjektet.

– Kan du gi et eksempel på det?

– Ja, du vet at fra tidligere tider har man vært vant til at det bare er dem som gjør en dårlig jobb som må gjøre ting om igjen. Men slik det nå er blitt, behøver det overhode ikke være dårlig arbeide man ryker på, men likevel må du gjøre jobben om igjen. Man blir tatt på det formelle, og må kanskje løse jobben på en helt annen måte enn det som virker innlysende rent faglig sett. Skal du drive noenlunde effektivt i dag, må du legge ned langt mer arbeide på kontraktsforståelse og detaljer rundt det, enn det for mange malerentreprenører gjør. Slik tror jeg nok det er med de aller fleste håndverksfagene som sagt: Når man er totalentreprise-underleverandør er man fanget av en kontrakt som det kan vise seg er svært ødeleggende for en selv.

– Dette er nytt for mange håndverkere – jeg mener altså at det ikke er nok å gjøre selve jobben effektivt, faglig og ordentlig. At kontraktene faktisk kan være bestemmende for at du likevel kommer i vanskeligheter, høres jo ganske absurd ut for mange. Men jeg ser det veldig tydelig både på kursene og i ettertid: De som virkelig tar kontraktsforståelse på alvor, og endrer sin adferd i forhold til dette, gjør det virkelig bra. De som ikke tar det så nøye, vil nødvendigvis komme til å merke dette på både produktivitet og effektivitet i firmaet som helhet. Fokuset i bransjen har vært på mye annet, og det ene byggsystemet følger det andre. Men saken er at kontraktene man inngår hver eneste måned – og som kan være svært så forskjellige i innhold, er det som virkelig kan ødelegge bunnlinja for malermesterne.

– Husk at kontrakter /avtaler med forbrukere er like viktig når det utføres arbeider i private hjem, i slike tilfeller er det bestemmelsene i Bustadoppføringslova som gjelder ved arbeider på nyoppførte boliger, leiligheter eller fritidsboliger, samt Håndverkertjenesteloven som gjelder ved oppussing / rehabilitering av samme objekter

– Her er det også nok av utfordringer om man ikke har klare avtaler på plass.

– Husk: det er kun skriftlige avtaler som gjelder, avslutter Simpson.