Tidligere i 2018 fikk Borgund vidaregåande skole i Ålesund gratis smart-teknologi for over 185 000 kroner. Nå er skolens elever i gang med å bygge en høyteknologisk omsorgsbolig som skal brukes i utdanningene.

I 2013 ble det satt opp et to-etasjes lavenergi-hus på skolens eiendom.

– Vi skal omdanne et lavenergi-hus til en «smart-omsorgsbolig». Dette vil bidra til å gi elever ved byggfag, elektrofag og helsefag en mer realistisk og spennende utdanning, innleder initiativtaker og elektro-lærer ved Borgund, Helge Solevåg.

Skolen mottok smarthus-utstyret gratis fra strømstyrringsselskapet Eaton. Selskapet produserer blant annet smarthusløsninger og har delt ut utstyr for over 2,2 millioner kroner til 12 norske skoler i år.

– Formålet med utdelingen var først og fremst å gi elever som går på elektrolinja en mer fremtidsrettet utdanning, men Borgund vidaregåande skole tar prosjektet lenger når de nå skal bygge en «smart omsorgsbolig». Jeg er mektig imponert over at de inkluderer flere fagretninger, sier administrerende direktør for Eaton i Norge, Jon Helsingeng.

Smart-teknologi og samarbeid på tvers av linjer

Elever ved byggfag skal restaurere og fornye huset, elektro elever skal installere og programmere teknologien og elever ved helsefag vil få erfare hvordan omsorgsteknologi brukes for å styrke pasientsikkerheten. Samarbeid på tvers av linjene står sentralt, og huset vil brukes aktivt i alle utdanningene.

– Skolen må alltid etterstrebe å holde følge med utviklingen i resten av samfunnet. Dagens moderne bygg inneholder mer og mer teknologi, enten det er næringsbygg, offentlige bygg eller hjemmet ditt. Det er derfor essensielt at elever ved elektrofag får denne smarthus-kunnskapen fordi kompetansen er etterspurt, sier Solevåg.

Smart-teknologi skal styrke velferdstilbudet i norske kommuner ved å gjøre hverdagen tryggere, enklere og bedre for både brukere og helsepersonell. Det kan eksempelvis være trykksensorer som gir beskjed dersom en pasient har forlatt sengen, trygghetsalarmer med GPS eller at man mottar varsler dersom en dør åpnes om natten.

– Dette prosjektet vil absolutt bidra til å gi elever ved helsefag en mer realistisk trening. Her blir de kjent med teknologi som de må forholde seg til fremover, sier Solevåg.

Overføringsverdi til andre skoler

Cecilie Campbell er leder for ALV Møre og Romsdal, en nettverksorganisasjon som jobber for å bygge og dele kunnskap om velferdsteknologi mellom det offentlige, akademia, brukerorganisasjoner, privat næringsliv og andre samfunnsaktører. Organisasjonen er et partnerskap mellom 19 kommuner og NTNU i Ålesund.

– Vi har blitt invitert inn i prosjektet, og er meget imponert over hva skolen og Eaton har satt i gang her. Jeg kjenner ikke til tilsvarende prosjekter og mener at det tverrfaglig samarbeidet er helt essensielt for å lykkes med å innføre velferdsteknologi, sier Campbell og understreker at velferdsteknologi skal innføres på brukernes premisser for å fremme trygghet, mestringsfølelse og frihet.

– Læringspotensialet i et slikt prosjekt er helt uvurderlig. Både for lærerne som legger opp undervisningen og for elevene. Prosjektet har et kjempe potensial. Dette kan bli et prakteksempel som kan overføres til andre skoler, mener Campbell.

Hun støttes av Helsingeng.

– At skolen inkluderer helse og byggfag viser hvor bredt smart-teknologi favner. Det er inspirerende å se hvordan skolen går nye veier for å gi elevene de beste forutsetningene for arbeidslivet, smiler Helsingeng.