329 norske selskaper gikk konkurs i september, en økning på 10 prosent sammenlignet med fjorårets 298 konkurs. Denne økningen er noe mindre enn hva vi har sett i årets første måneder, men det er likevel ingen tegn på at konkurskurven er i ferd med å flate ut.

Totalt gikk 813 selskaper konkurs i tredje kvartal, noe som gir en økning på 18 prosent sammenlignet med 690 konkurser i fjor. Kvartalets konkurstopp kom i august, men vi har sett en fortsatt trend med en stabil økning i antall konkurser gjennom hele Q3.

– Nok en gang må vi bare bekrefte at den forventede utviklingen fortsetter, og at stadig flere selskaper går konkurs. Tallene for tredje kvartal viser at vi ligger på et høyere nivå enn de tre foregående årene, men noe lavere enn i 2019. Det blir interessant å se hvordan årets tre siste måneder vil utfolde seg, kommenterer daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

– Det store konkurslokomotivet

Lite overraskende er det de tradisjonelle konkursbransjene som er de største pådriverne for konkursøkningen. Tallene for kvartalet viser tydelig at det fremdeles er mange virksomheter som sliter i bransjer som detaljhandel og servering.

Innen detaljhandelen ble det registrert 104 konkurser i Q3, en økning på 25,3 prosent fra fjorårets 80 konkurser. Innen serveringsvirksomhet gikk 98 selskaper konkurs, en økning på 22,5 prosent sammenlignet med 83 konkurser i samme periode i fjor.

– Bygg og anlegg er likevel det store kokurslokomotivet. Det er i dette markedet vi ser flest konkurser, og den største økningen, og da særlig når det kommer til kategorien oppføring av bygninger, fastslår Fjærestad.

204 selskaper innen bygg og anlegg gikk konkurs i løpet av årets tredje kvartal, en økning på 25,2 prosent fra fjorårets 163 konkurser. I kategorien “Oppføring av bygninger” er tallene enda styggere:

124 konkurser, mot fjorårets 84, gir en økning på hele 47,6 prosent i Q3.

Påvirkes av mer forsiktige forbrukere

– Felles for detaljhandel, servering og bygg og anlegg er at dette er bransjer som er sterkt forbrukeravhengig. Nå er det dyrtid, og det merkes at forbrukerne har det tøffere. Når vi blir mer forsiktig med hvordan vi bruker pengene våre, påvirker det særlig bransjer som disse, og i enkelte markeder ser vi nå at det nærmest er full stans, kommenterer Fjærestad, og legger til:

– Basert på konjunkturer, det aktuelle nyhetsbildet og signaler fra markedet er det heller ingen tegn på at utviklingen vi ser nå vil endre seg med det første.

Fundamentet slår sprekker i industriproduksjonen

Selv om det i stor grad er bygg og anlegg som driver konkursøkningen, vil Fjærestad også rette fokus mot et segment som for mange har gått litt under radaren.

– Vi skal være obs på utviklingen for prosesstunge bedrifter innen industriproduksjon, samt transportbransjen. Her ser vi også en markant økning i konkurser sammenlignet med fjoråret, og dette er nok knyttet til økte kostnader på råvarer, elektrisitet og logistikk, som har ført til slitasje over tid. I tillegg påvirkes nok mange av disse bedriftene av utviklingen innen bygg og anlegg, påpeker han.

Totalt for de ulike bransjekodene som faller inn under paraplyen produksjon ser vi en konkursøkning på 22 prosent i årets ni første måneder, sammenlignet med samme periode i fjor.

Og ser man nærmere på de ulike bransjekategoriene fremstår utviklingen dramatisk:

• Syv konkurser i bransjekoden “Produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter”, som blant annet omfatter betongproduksjon, gir en økning på hele 600 prosent sammenlignet med fjoråret.
• Fem konkurser innen “Produksjon av andre transportmidler”, som blant annet omfatter skipsteknologi, gir en konkursøkning på 400 prosent.

– Fordi dette er mindre bransjer vil selvsagt noen få konkurser naturligvis gi store utslag i statistikkene, men det vil også ha en betydelig påvirkning i disse respektive markedene, sier Fjærestad.

Sørligste og nordligste fylker hardest rammet

Når vi ser på konkursfordelingen på fylkesbasis er det Agder som kommer desidert verst ut i tredje kvartal. 19 konkurser i september gir en økning på hele 138 prosent fra fjorårets åtte, og totalt for kvartalet viser tallene en økning på 81 prosent (49 konkurser i 2023, mot 27 i 2022).

– Agder har vært blant de “dårligste” fylkene, med høye konkurstall, gjennom store deler av året, og denne trenden fortsetter altså i Q3, konstaterer Fjærestad.

Også landets nordligste fylke, Troms og Finnmark, hadde en svært kraftig konkursøkning i september. 17 konkurser gir en økning på hele 113 prosent fra samme måned i fjor, og bidrar til at konkursøkningen i Q3 ender på 44 prosent.

Vestland var eneste fylke med en nedgang i konkurser i tredje kvartal. 37 konkurser gir en nedgang på 20 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Vestfold og Telemark, Møre og Romsdal og Innlandet har hatt en relativt stabil utvikling, med en konkursøkning på henholdsvis to, tre og fire prosent.