Regjeringen Støre la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024.

Ikke uventet er hovedprioriteringene i tråd med de mange lekkasjene om en grønn industrisatsning på vindkraft, hydrogen, batterifabrikker med mer.

Formueskatten som ble økt mye i fjor, særlig for sekundærboliger, holdes uendret. Som annonsert denne våren gjøres det ingen større endringer i skattesystemet.

– Aktiv næringspolitikk, som er regjeringens satsningsområde nummer en, er verdiløst uten boligbygging. Uten flere boliger har ikke arbeiderne til alle disse satsningene noe sted å bo, sier Lauridsen.

– Til tross for at salget av nye boliger er på vei mot et nivå som er 30 prosent lavere enn under bunnen av finanskrisen, og vi styrer mot en alvorlig boligkrise, er regjeringen passiv. Dette står i sterk kontrast til hvordan daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) og Stoltenberg-regjeringen reagerte resolutt med å introdusere gullkortet under finanskrisen.

– Regjeringen burde vært langt mer handlekraftig og brukt offentlige penger på å stimulere til økt boligbygging, noe som også vil være vekstfremmende og bidra til det grønne skiftet med en mer energieffektiv boligmasse, sier han.

Arbeid + Bolig = Sant

Regjeringens ambisjoner for ny grønn industri i Norge er enorme.

– Med slike ambisjoner er det et stort paradoks at regjeringen har ikke noen tanker om hvordan arbeidskraften som skal realisere den aktive næringspolitikken skal komme fra eller hvordan og hvor denne arbeidskraften skal bosettes, sier Lauridsen.

– Regjeringen forutsetter at boligmarkedet og kommunene skal fikse tilstrekkelig boligbygging på egen hånd og gjennom det opprettholde den norske boligmodellen.

I Arendal, hvor Morrow bygger en enorm batterifabrikk, er et eksempel på utfordringen. Arbeiderne på batterifabrikken kommer i stor grad fra Sør-Korea, men fordi det ikke finnes nok boliger må de bosettes på boligrigger.

– Koblingen mellom arbeidsmarkedet og boligmarkedet er ekstremt viktig i en moderne økonomi. Det hjelper ikke med industrisatsninger, hvis disse satsningene fortrenger ressurser i økonomien til sårt tiltrengt boligbygging og høyproduktive næringer i Norge for øvrig, sier han.

Boliginvesteringene drar ned BNP

Ifølge SSB har den stadig lavere boligbyggingen det siste året dratt ned BNP i Norge.

SpareBank 1 Markets mener fallet i nybyggingsmarkedet vil redusere bemanningen i bygg og anlegg med hele 20 prosent, noe som utgjør 2 prosent av sysselsettingen i Norge.

– Det er paradoksalt at vi er på vei inn i en supersyklus i olje og gass, og samtidig er på vei inn i en lavkonjunktur i landets viktigste fastlandsnæring, nemlig byggenæringen, sier Lauridsen.

– Vi har for øyeblikket det svakeste nyboligsalget siden bankkrisen for 30 år siden. Dette betyr at impulsen fra boligbyggingen på BNP vil fortsette å være negativt i lang tid fremover.

– Vi vet det er behov for boligene som nå ikke blir bygget. Bare i Oslo er det bygget om lag 40 000 for få boliger siden år 2000, og den sterke folkeveksten nå gjennom blant annet flyktninger fra Ukraina bidrar til enda større ubalanser i boligmarkedet.

– Lav boligbygging nå vil legge grunnlaget for en sterk rekyl i boligprisene, når renten må settes ned igjen i 2024 på grunn av svak utvikling i norsk økonomi grunnet blant annet lav boligbygging. Det er nok å minne om at fallet i boligbyggingen under finanskrisen er en viktig årsak til at boligprisene i Oslo steg over 23 prosent i 2016.  Lav boligbygging nå kan kan gi finansiell ustabilitet siden gjennom kraftig boligpris- og gjeldsvekst, sier Lauridsen.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) lanserte i juni en kampanje kalt boligdugnaden for å øke tilbudet av utleieboliger i Norge.

– Det er få satsninger i budsjettet som støtter opp under boligdugnaden og å øke boligtilbudet i Norge. Derfor krever vi en tiltakspakke fra regjeringen for økt boligbygging i Norge, avslutter Lauridsen.