Byggenæringen står overfor stadig økende krav om energieffektivitet og bærekraft. For å oppnå målene må det utvikles bygningskomponenter og -løsninger som er holdbare og oppfyller kravene gjennom hele byggets levetid. Lufttetthet er et viktig ledd i å møte krav om en energieffektiv bygningskropp.

Tradisjonelt har man brukt klemming med klemlekter for å tette overlapp av vind- og dampsperrer og overgangen til andre bygningsdeler som vinduer, dører, ventilasjonskanaler og gjennomføringer av rør og kabler. Imidlertid viser nyere felt- og laboratoriestudier at disse løsningene kan oppnå forbedret lufttetthet ved bruk av teip.

– I Norge er det vanlig å fokusere på både dampsperrer og vindsperrer for lufttetting av bygningskroppen. Disse produktene er som regel skjult bak kledning og ikke lett tilgjengelig for utskifting. Derfor må ytelsen opprettholdes over flere tiår, sier seniorforsker Malin Sletnes i SINTEF.

Har manglet kunnskap

Bruk av klebeprodukter for å sikre tilstrekkelig lufttetthet i bygningskropper er relativt nytt. Siden den første SINTEF Teknisk Godkjenning for et teipprodukt ble utstedt i 2012, er det i dag 15 slike produkter med godkjenning. I tillegg kommer mange teipprodukter som er en del av godkjenninger for vind- og dampsperrer.

– Vi har manglet kunnskap om hvordan teip og andre klebeprodukter fungerer generelt, og spesielt over tid. I bygningskroppen brukes det mange forskjellige materialer som klebingen skal fungere imot, for eksempel malt og umalt tre, gipsplater, plast (PVC og PE), stål og betong, forklarer Sletnes.

Rapporten Tetting av bygningskroppen ved bruk av teipprodukter oppsummerer resultatene fra kunnskapsprosjektet TightEN (2019–2023). Rapporten er et resultat av omfattende forskningsarbeid og sammenfatter resultater fra forskningsartikler, master- og prosjektoppgaver.

Det overordnede målet med prosjektet har vært å øke kunnskap om klebeløsninger til bygningsformål og deres bestandighet. Det er gjennomført et omfattende testprogram for å prøve å finne korrelasjon mellom naturlig aldring, altså under reelle forhold, og aldring i laboratoriet.

Rapporten er rettet mot prosjekterende og utførende, og viser spesielt hvilke praktiske hensyn som er viktige for å oppnå tilstrekkelig lufttetthet over tid. Men den gir også bakgrunnsinformasjon om luftlekkasjer i bygninger og en oversikt over produkter, krav og testmetoder.

Fornøyde prosjektpartnere

Prosjektpartner Veidekke mener de har hatt god nytte av å delta i forskningsprosjektet.

– Prosjektet har bidratt til å øke kunnskapen omkring teip og dens bestandighet. Denne kunnskapen er svært nyttig for oss, siden Veidekke som totalentreprenør ofte står for produktvalg. Teip har kommet for å bli i bransjen, og er nå den foretrukne metoden for å tette skjøter og tilslutninger i vindsperre og dampsperre mot andre bygningsdeler, sier kvalitetsleder Jan Wik i Veidekke.

Ikke minst er det viktig at tømrerne som utfører arbeidet, i tillegg til de som står for produktvalg, har tilfredsstillende kunnskap om produktene som benyttes, mener Wik.

– I Veidekke jobber vi med kontinuerlig forbedring. Det faller derfor naturlig at erfaringene fra prosjektet bidrar til at vi gjør oppdateringer i rutinene for tømrerfaget, slik at erfaringene når ut i «den spisse enden» der vi har stor andel av egenproduksjon i våre prosjekter, sier han.

Anbefalinger for valg og bruk av teip

For å oppnå varige klebeforbindelser i både dampsperre- og vindsperresjiktet er det viktig å ta hensyn til teipingen allerede i prosjekteringsfasen. Det bidrar til å unngå situasjoner der utførende står overfor utfordrende løsninger under teipingen.

Prosjekterende bør også på et tidlig tidspunkt gjør seg kjent med de forskjellige produktene som tilbys i markedet. Det fins spesialprodukter som er skreddersydd for ulike geometriske utfordringer, inkludert teiping mot ulike typer underlag.

– Å velge riktig produkt til det aktuelle formålet og å følge bruksanvisningen for produktene nøye, er avgjørende for å sikre lang levetid for tettesjiktene, understreker Sletnes.

BMI, Isola, Siga og Veidekke har vært prosjektpartnere, og gitt verdifulle bidrag til forskningsarbeidet. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.