Kronikk av Robert Steen, administrerende direktør i Landsforeningen Bygghåndverk Norge (BHN).

Den senere tids renteøkninger slår nå inn med full kraft i byggenæringen. Ny-boligbyggingen har stoppet helt opp i store deler av Norge. I tillegg varsler Norges Bank at det ikke er utenkelig med en ytterligere renteøkning mot slutten av året.

Dette er en konsekvens av villet politikk (med bred støtte i samfunnet) for å dempe presset i norsk økonomi, for å få ned prisstigningen og beskytte vår valuta.

Det som imidlertid IKKE er en ønsket politikk, er at store mengder velkvalifisert arbeidskraft i byggenæringen nå kastes ut i arbeidsledighet. Dette har heller ikke noen støtte i samfunnet. Vi trenger nemlig hver eneste håndverker vi har i full sysselsetting skal vi ha noe håp om å bygge det bærekraftige Norge vi vil trenge, inn i en fremtid med mange flere pensjonister og færre i arbeidsaktiv alder. Da er arbeidsledighet – både i form av oppsigelser og permisjoner – et svært dårlig alternativ siden vi vet at dyktige fagfolk som ikke får sysselsetting fort, finner seg alternative yrkesveier som gjør at de ikke er tilgjengelige når boligbyggingen igjen må tas opp med høy fart.

Stortinget har imidlertid en gylden mulighet til å «redde» denne situasjonen i sin behandling av statsbudsjettet for 2024 om noen få uker.

For mens vi plutselig har fått ganske mange arbeidsledige håndverkere, så har vi også noen presserende uløste oppgaver. For å levere på vårt ansvar i Paris-avtalen må vi energieffektivisere eksisterende bygningsmasse i Norge i størrelsesorden 15-20 Twh innen 2030. Her tikker klokken fort, og Stortinget må se det mulighetsvinduet som har åpnet seg ved at byggenæringen nå har kapasitet. Kapasitet som kan brukes til å sikre våre forpliktelser knyttet til det grønne skifte.

Bygghåndverk Norge mener derfor at myndighetene nå må bruke virkemidler for å sikre at klima-oppgavene faktisk løses med kompetente fagarbeidere, samtidig som man ivaretar fagkompetanse i byggenæringen i en lavkonjunktur. En fagkompetase dette landet vil være helt avhengig av fremover.

I forslaget til statsbudsjett forslås det tilskudd gjennom Enova og Husbanken, samt videre utredninger. Bygghåndverk Norge støtter den brede kritikken om at bevilgningene ikke er tilstrekkelig og at ytterligere utredninger kun vil bidra til å skyve utfordringene fremover i tid.

Bygghåndverk Norge vil foreslå at Stortinget ved årets budsjettbehandling etablerer «Tidsbegrenset MVA-fradrag for energiøkonomisering for årene 2024-2030». Et slikt vedtak vil:

• Beskytte mot press i økonomien. I et byggemarked på vei inn i lavkonjunktur og med fallende sysselsetting, vil et slikt økonomisk incentiv ikke medføre økt press på priser – kun bevaring av sysselsetting.
• Kunne være økonomisk utjevnende. Tiltaket vil treffe alle inntektsgrupper og vil være av særlig stor betydning for eiere av eldre og lite energieffektive boliger.
• Være provenymessig nøytralt. Det økonomiske incentivet et MVA-fradrag representerer gjør at vi vil gjennomføre energieffektivisering uten prispress i markedet, som man ellers ikke ville gjennomført. Det blir derfor små eller ingen bortfall av avgiftsinntekter på statlig side.
• Gi verdier – ikke kostnader. Istedenfor kostnader tilknyttet permitteringer og arbeidsledighet, investeres det i det grønne skiftet som igjen bidrar til å oppfylle den brede politiske målsetningen om energieffektivisering av eksisterende bygg.
• Vil hindre oppsigelser og permitteringer, samt bidra til at bedrifter som nå er presset av et negativt marked kan få bedret sine markedsmuligheter og gi flere skattebetalere istedenfor trygdemottakere.

Det eneste vi trenger er et Storting som evner å se sysselsetning, konjunktursvingninger, økonomiske incentiver og klima/miljø i en helhet. Vi tror Stortinget er modne, og evner å vise dette i desember 2023.