Grønne tak med mye vegetasjon bidrar til renere luft i bystrøk, men kan også redusere overvann og flom under stadig hyppigere ekstremvær. Grønne tak forsinker regnvannet slik at det blir mindre belastning på ledningsnettet.

Behov for endringer

– Når man snakker om økosystemer som naturbaserte løsninger leverer, snakker man aller mest om å holde tilbake regnvann. Man kan få hele årsnedbøren på én dag, som i California, noe vi også opplevde i Slovenia sist sommer og i Tyskland for et par år siden, sier David Vernon Brasfield, styreleder i Norsk forening for grønn infrastruktur (NFGI).

– Overvannshåndtering er blant de største utfordringene dette skaper, og det skjer over hele verden. Nå opplever vi også noe av dette i Norge.

– Behovene er like, vi må tilpasse oss klimaendringene, sier Brasfield. Han forklarer at det vi får igjen for å investere i naturbaserte løsninger, overstiger alle andre typer tekniske investeringer.

– Man får en rekke økosystemtjenester i stedet for bare én ting som man ville fått ved for eksempel å bygge sisterner for å magasinere styrtregn, forklarer han.

Økonomi

I byene er mye av infrastrukturen som tar imot overvann allerede på plass. Når styrtregnet kommer, flommer det over fordi rørledningene har for dårlig kapasitet.

– Man kan ikke grave opp alle rørledningene for å utvide dem, det har man ikke råd til. Naturbaserte løsninger supplerer kapasiteten og gjør at man sparer masse penger på å unngå å bygge om den underdimensjonerte infrastrukturen, sier Brasfield.

– Egne økonomiske studier viser at man får ti ganger tilbake investeringene i grønn infrastruktur, legger han til.

Brasfield synes Oslo kommune har vært flink til å grave opp igjen bekker og få dem frem i dagens lys.

– Man får mye større kapasitet ved å åpne bekkene. Et rør med en bestemt dimensjon har et bestemt volum. Men hvis man åpner bekken og graver ut 20-30 grader på begge sider, blir kapasiteten to-tre ganger større enn røret kunne ta, sier David Vernon Brasfield.

Blågrønn struktur

– Det handler om å ta vare på den vegetasjonen som er, supplere den, åpne bekker og bruke overvannet som en ressurs og ikke bare føre det raskest mulig ned under bakken i rør, forklarer førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Kommunen kan kreve at du for eksempel skal ha en bestemt blågrønn faktor. Du får poeng for mengde vegetasjon og tykkelse på vekstjord og hva slags planter og trær det er på en tomt. Oslo kommune krever at all boligbygging i ytre deler av byen skal ha en faktor på 08 og indre by 07, og det gjelder alt som bygges, forklarer Ødegård.

– Man får tilleggspoeng ved å være tilknyttet et grøntområde eller et bekkedrag. Det handler om å få mer natur inn i byen, presiserer hun.

Etter styrtregnet i København i 2011 kom det krav om at alle nye tak under 30 grader skal være grønne. København har gått foran i dette arbeidet.

– Det gjelder å holde vannet igjen, forsinke det. Vi må ikke glemme vegetasjonens evne til å ta opp og forbruke vann. Da er det fint med større vegetasjon, trær som forbruker veldig mye vann for å kunne vokse og drive sin fotosyntese. Trær er viktig for å gi skygge i varme og tørre perioder og for å fordrøye vann i våte perioder. Den nytten kan også få fra trær på tak, men da må taket tåle den belastningen, forklarer Ødegård.

– Men det er klart at konstruksjonen skal jo tåle det. På nybygg burde det være en selvfølge at alle nye bygg skal ha grønne tak – som i København, legger hun til.

Målsetting

Landskapsarkitekt MNLA, Simen Gylseth ved Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter, peker på fire ulike faglige vurderinger som grunnlag for målsettingen om blågrønn struktur:

– Det ene er å øke det biologiske mangfoldet, gi flatene biologisk liv, slik at det som skjer på taket blir en del av naturmangfoldet.

– Det andre er å holde igjen vann, bruke grønne tak som en del av overvannshåndteringen, å kunne suge opp, holde igjen og fordampe vann.

– Det brukes mye takmembraner av asfalt. Når du legger grønne tak over, får taket jevn temperatur og membranen økt levetid.

– Det fjerde aspektet er selve bruksflaten, verdien det har for folk å kunne bruke arealene der oppe. Det er mest av flate tak på byggeriene vi er involvert i, større boligprosjekter, større kontorlokaler og industribygg. Ofte er det en regulert gesimshøyde, og da får du utnyttet bruksarealet best, forklarer Gylseth.

– Oslo og Bærum har holdt på med dette i mange år, men nå ser vi at flere og flere kommuner stiller krav til at det skal beregnes blågrønn faktor på et visst nivå. Det at det kommer konkrete krav, er en vesentlig årsak til at utbyggere nå begynner å se mer på grønne tak, konkluderer Simen Gylseth.