Førland-Larsen leter etter de gode løsningene som oppfyller kravene for godt inneklima når nye bygg prosjekteres eller eldre bygg rehabiliteres.

Diffus ventilering gjennom taket

En slik løsning er å bytte ut vanlige ventilasjonsventiler i himling med «diffus ventilasjon». Her føres frisk luft inn i toppen av rommet med lav hastighet og trekkes av med et sentralt avtrekk oppe i rommet. Diffus ventilasjon skjer altså gjennom himlingsplatene. En fordel med det er at man kun trenger 15–20 centimeter med luftrom over himlingen, mens tradisjonelle ventilasjonsventiler ofte krever en halvmeter eller mer.

– Det betyr at man i nybygg kan planlegge for en høyere himling. I rehabiliteringsprosjekt gir dette mulighet for å høyne taket. Det bedrer romfølelsen, sier Førland-Larsen.

Termisk batteri

En annen mulighet er å kombinere lavtemperaturoppvarming med høytemperaturkjøling i byggets system for gulvvarme.

– Det kaller vi et termisk batteri. Når det er varmt, kan gulvvarmesystemet svale rommet ved å senke gulvtemperaturen ned mot 19 grader. Det kan kombineres med varmepumper og energibrønner. Det gjør det mulig å dumpe sommervarmen ned i grunnen, for å hente den opp igjen om vinteren. Slik bruk av gulvvarme betyr at det får både kjøle-/svalefunksjon og oppvarmingsfunksjon, sier han.

Hybride løsninger

Et alternativ til diffus ventilasjon er å kombinere det mekaniske ventilasjonssystemet med naturlig ventilasjon. Dette kan gi gode resultat for rehabiliteringsprosjekt med utilstrekkelig ventilasjonssystem.

– For eksempel: Hvis rehabiliteringsprosjektet har et ventilasjonssystem som dekker mellom 70-100 prosent av behovet, kan dette basissystemet toppes med automatisk styring av vinduene, sier han.

Det forutsetter at det er mulig å åpne vinduet. Tidligere ble næringsbygg ofte bygget uten den muligheten. Begrunnelsen var at åpne vindu forstyrret ventilasjon, oppvarming og kjøling.

– Det var en feil. Det ga misfornøyde brukere uten kontroll over eget innemiljø. Forskning viser at uansett hvor godt inneklimaet egentlig er, oppleves det dårligere hvis brukeren ikke har noen form for kontroll. Derfor må vi ta hensyn til psykologi når vi designer inneklima, sier han.

Størst kjølebehov

Moderne næringsbygg med god isolering, trenger mindre oppvarming enn før. Til gjengjeld øker kjølebehovet. Selv med varmere klima vil natten alltid være kjøligere enn dagen. Det kan utnyttes. Bygget kan selv magasinere kulde om natten, som avgis som kjøling om dagen. Med diffus himling kan dette gjøres ved å lede kjølig natteluft inn i hulrommet over himlingen. Dermed kjøles betongen ned, og svaler rommet nedenfor på dagtid.

Selv om varmebehovet er redusert, kan man likevel utnytte glassfasaden til oppvarming. Ventilasjonsvindu er eksempel på det. Luft trekkes inn i bunnen av et vindu der det forvarmes inni sjiktene i vinduet både av sola og varmetapet fra rommet. Den forvarmede luften slippes inn i rommet i toppen av vinduet og dras gjennom rommet ved hjelp av avtrekksvifter. Deretter kan varmen gjenvinnes med varmepumper og fordeles videre rundt i bygget via vannbåren varme.

Kost/nytte

– Én av mine kjepphester er å finne balansen mellom hvor komplekst og hvor enkelt du lager ditt ventilasjonssystem, sier Førland-Larsen.

Enklere system forbruker mer energi. Komplekse system har flere bevegelige deler som kan gå i stykker, og har derfor kortere levetid. Komplekse system er også ofte dyrere.

– Vi må finne rett balanse mellom hvor godt ventilasjonssystem vi skal ha til energisparing, sett opp mot krysningspunktet for økonomien i systemets levetid. Det er ofte dyrt å spare den siste kronen, sier han.

Eksempler

Førland-Larsen nevner flere eksempler på bygg med spesielt gode løsninger for inneklima.

– Den eneste muligheten for å få til bedre ventilasjon i den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo, var å bruke diffus ventilasjon. Det samme gjelder ombyggingen av rådhuset i Stavanger, sier han.

Jotron Arena i Larvik er et hybridventilert bygg der diffus ventilasjon kombineres med grunnvarme og energibrønner.

– Dårlig ventilasjon er ofte premisset for at man river et bygg for å bygge nytt. Hvis man får samme funksjonalitet i rehabiliteringsprosjektet som i nybygg, vil det spare mange bygg fra å bli revet, sier Førland-Larsen.