– Vi mener at tradisjonelt bindingsverk for yttervegger er ikke tilrettelagt for senere demontering, og dermed heller ikke er egnet for ombruk, forteller daglig leder i leverandøren av elementer for yttervegger EON Element, Kjetil Sivertsen.

Endringene i TEK17 er i all hovedsak krav til byggavfall og ombruk, der det nå heter at «Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid, slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum». Det står også at «Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering, når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme».

Sivertsen mener dette betyr at byggforskriften krever at det brukes produkter som er tilrettelagt for demontering og ombruk.

– Vi mener at dette også vil gjelde bindingsverksløsninger for yttervegger.

Reglene skal følges

Hos Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), sier senioringeniør Ingunn Marton i avdeling for virkemiddel og utvikling, at endringene i TEK17 kom 1. juli 2022, men med ett års overgangsperiode. Endringene trådte i kraft på ordentlig 1. juli i år.

– Den mest omfattende endringen er kravet om et klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg. Det andre er krav om en ombruksrapport. I tillegg skal nye bygg være tegnet og bygget for senere demontering, dersom det er økonomisk og praktisk mulig.

– Dette er et regelverk som skal følges, men vi kan ikke pålegge folk det vi kaller «uforholdsmessige høye kostnader». Teksten sier «innen praktiske og forsvarlige rammer», og det er opp til den som bygger å finne ut hva det betyr for det enkelte prosjekt. Vi har ikke definert hva det betyr, sier Marton.

Et tydelig signal

Guro Hauge, direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL), lurer på om EON Element kanskje har misforstått noe, fordi BNL leser endringene i forskriften annerledes:

– Aktørene i byggenæringen skal legge til rette for ombruk når vi bygger nytt. Det har ligger i forskriften også tidligere, men det er kommet noen ytterligere presiseringer. Jeg tenker derfor at dette er et tydelig signal om hvilken vei vi i næringen skal gå.

– Siden det i dag ikke er noen standarder for hvordan dette kravet skal dokumenteres er det opp til hver enkelt aktør hvordan de gjør det. Det kan derfor være svært stor variasjon i hva som gjøres i det enkelte prosjekt, og hvordan man velger å dokumentere dette. Så det er en utfordringen til myndighetene, men også næringen bør se på hvordan vi skal dokumentere dette i fremtiden

– Selv om vi har snakket om sirkulærøkonomi en stund, er det en stor jobb foran oss på hvordan dette skal skje i praksis, og hvordan vi kan få volum og kostnadseffektive løsninger, mener Hauge.

Uenige om dokumentasjonskrav

Hos DiBK minner Marton om paragraf 2-1 i TEK17, det det heter at «Det skal dokumenteres at kravene i forskriften er oppfylt i det ferdige byggverket».

– Dette gjelder også kravet om at byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering, når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, forteller Marton.

– Det er godt å se at selv DiBK mener at reglene skal følges. EON har brukt tiden DIBK har gitt, til å svare på denne forskriftsendringen med et konkret byggingselement som er klargjort for demontering og til senere ombruk, sier Kjetil Sivertsen. Han legger til:

– BNL sier at disse endringene ikke kommer med krav til dokumentasjon. Dette er bare tull. Vi skal vise på en eller annen måte at kravene i TEK17 er oppfylt.

Etterlyser standardiserte krav

BNL har ikke registrert tilbakemeldinger om at endingene i forskriften blir oppfattet som skremmende blant medlemmene.

– Vi vet at vi må bruke ressursene på en helt annen måte enn hva vi har gjort tidligere. Vi må ta vare på natur, på en helt annen måte enn før. Alt dette påvirker byggenæringen i stor grad. Den store utfordringen for næringen nå er å opprettholde tempo i det grønne skiftet når markedssituasjonen er så krevende som den er nå.

– Er dere bekymret for at kommunene vil tolke disse forskriftsendringene ulikt?

–. Det er viktige at det err en ensartet praksis, over hele landet. Det må altså hvile en forutsigbarhet over behandlingen av byggesøknadene, spesielt når det gjelder tolkningen av byggeforskriften. Det gjelder også andre krav som kommer med reguleringsplaner.

– Det er viktig for oss at det offentlige har standariserte krav, både byggesaksbehandling. Gjennom standariserte krav bidrar man til å kutte kostnader i prosjekter. For å få til en utrulling av grønne løsninger i næringen er vi også avhengig av de offentlige bestillingene er mer standarisert, mener Hauge.