Administrerende direktør Daniel M. Kristensen i selskapet ABK-Qviller snakker seg fort varm om dette:

– Energien vi trenger til oppvarming henter vi ut fra bakken med bergvarmepumper eller fra jord, sjø eller luft. All den energien er jo lagret solenergi. Fordelen med å hente varmen fra grunnen, er at du er uavhengig av utetemperatur. Selv om det er minus 20 i luften, er det jo fort pluss seks grader i bakken, for vi borer jo ganske dypt, forklarer han.

Energibehov

I Norge regnes energibehovet ut etter den såkalte netto-modellen som er en teoretisk beregning av hvor mye energi bygget skal bruke, og så får man tillatelse til å bygge etter dette.

Daniel M. Kristensen. Foto: ABK-Qviller

– Men så viser det seg gang på gang at dette ikke stemmer, bygget bruker mer energi enn den teoretiske beregningen, sier Kristensen. Dette kan skylde at folk vil ha det varmere innendørs enn det som ble lagt til grunn. Dermed oppstår det et problem, man trenger mer energi.

– I resten av Europa bruker man tilført energi, man sier for eksempel at det konkrete bygget får tilgang til 63 ampere sikring. Hvordan man bruker energien er opp til den enkelte. Dette er mye enklere enn vi gjøre det i Norge, mener Kristensen.

– Man kan kompensere med å installere bergvarmepumper, hvor du henter energien fra grunnen, legger han til. Her i landet selges det rundt 4 000 slike anlegg hvert år, mest til boliger.

Energipris

– Energiprisen, altså strømprisen i Norge, er den sterkeste driveren, men den er jo knyttet til gassprisen og kullprisen på kontinentet, og i tillegg hvor mye strøm du trenger, forklarer Kristensen.

Han minner om at vi driver med en omfattende elektrifisering av samfunnet, at Norge har kommet langt, men at det fremdeles er mye som gjenstår. Energisparende tiltak vil bli avgjørende i denne sammenhengen. Det er mye debatt rundt dette, størst akkurat nå er debatten rundt elektrifisering av Melkøya.

– Skal folk investere og samtidig investere i energisparende tiltak, kan ikke energien være gratis.

Det er varslet at en nasjonal strategiplan skal fremlegges i statsbudsjettet for 2014. Satsingen skal bidra til å sikre at vi har nok kraft i årene som kommer.

– Vi snakker om et potensial opp mot 40TWh på energieffektivisering. Varmepumper i dag står for rundt 11TWh som vi ikke trenger å ha vannkraft til, sier Daniel M. Kristensen.

Energismart

– Når vi snakker om varmepumper, snakker vi om hvor lang tid det går før vi får igjen pengene, det vil si nedbetalingstiden, når dette blir positivt og du på en måte tjener penger. PÅ en elektrisk varmekabel kan man ikke snakke om lønnsomhet, der er det jo bare forbruk, sier Kristensen.

De fleste i byggenæringen følger Byggeteknisk forskrift som angir minimumskravet til et bygg. Byggeteknisk forskrifts målepunkt er netto energi, og Norges variant av Energimerkeordningen er i utakt med EUs bygningsdirektiv og EUs taksonomi.

Under EUs taksonomi settes det krav til et godt Energimerke som baserer seg på tilført energi og ikke den særnorske netto modellen. Uten et gyldig godt Energimerke kan ikke banker eller finansieringsmarked tilby beste rente.

– Hvis du er eiendomsbesitter og gir litt blaffen, får du problemer hvis du skal finansiere opp et nytt obligasjonslån fordi byggene dine er så «brune» at du får høye renter, sier Kristensen.

Kristensen forteller at taksonomien begynner å virke. Mange eiendomsaktører som tidligere glimret med sitt fravær, er nå merkbart interessert i solceller, varmepumper og bedre isolering.

– Vi må bort fra en tankegang om at norsk produsert strøm kommer uten et klimafotavtrykk og at vi derfor kan sløses. Og så må vi tenke at her snakker vi om høyverdig energi, altså energi som kan utføre flere typer arbeid, forklarer han.

– Cicero-direktør Kristin Halvorsen, har uttalt at det å bruke strøm til oppvarming er som å ha indrefilet i lapskausen, avslutter Daniel M. Kristensen i ABK-Qviller.