– Generelt sett er vi ikke gode nok til å rehabilitere bygninger. Det gjenstår et enormt arbeid med å energieffektivisere bygningsmassen rundt om i landet. Ved å gjøre klimaanleggene smartere og mer effektive, vil man få mer inneklima per krone og kilowatt, sier Sverre Bjørn Holøs, seniorforsker ved SINTEF Community.

Ventilasjon et nødvendig onde

Mer bærekraftig byggebransje innebærer mindre rivning og mer gjenbruk. Holøs ser ikke hensynet til bedre inneklima som en driver for økt sirkularitet og gjenbruk. Men i ombruksprosesser er det nødvendig å legge vekt på effekten på inneklimaet, uten at inneklimaet brukes som en unødvendig bremsekloss mot mer gjenbruk av bygg og materialer.

– Jeg pleier å kalle mekanisk ventilasjon for et nødvendig onde, sier Holøs med et smil.

Med det sikter han til at mekanisk ventilasjon tar plass, lager støy og krever energi. Til gjengjeld styres luften dit man vil, varme og kulde gjenvinnes, og partikler og forurensing fra uteluften filtreres bort.

– Mange virksomheter har ikke noe bevisst forhold til at luft er vårt viktigste næringsmiddel, sier han.

Naturlig lufting kan supplere mekanisk ventilasjon når uteluften har god kvalitet både med tanke på temperatur og forurensing. Men ikke når kuldelokket legger seg over storbyen med svevestøv fra asfalt og vedfyring som helsefarlig krydder.

– Husk å plassere ventilasjonssystemets luftinntak på et hensiktsmessig sted så en ikke trekker inn unødvendig mye forurensing. Uteluften er råvaren som behandles i ventilasjonsanlegget, sier han.

Sørg for nok plass

Ifølge seniorforskeren har mange bygg fortsatt «dumme» ventilasjonsanlegg. De gir god luftkvalitet i tomme rom, men ikke så god der det er folk. Luften i ventilasjonssystemet må fordeles optimalt rundt i bygget, men også rundt i hvert enkelt rom. Smarte sensorstyrte styringssystem kan sørge for ventilasjon der folk er.

Jens Petter Burud. Foto privat

– Det finnes også bygninger med underdimensjonerte tilførselsveier, trange luftekanaler med lite plass. Da blir det mer utfordrende å få frem store luftmengder. Man får store trykkfall, som gir mer støy og som øker energibehovet, sier Holøs.

Riktig ventilasjonsløsning vil variere fra bygg til bygg. Holøs anbefaler å kontakte en ventilasjonsrådgiver for å kartlegge muligheter og behov.

Jens Petter Burud, direktør for bærekraft i Caverion Norge AS, har selv fortid som VVS-rådgiver. Han mener godt inneklima er essensielt for at folk skal trives på arbeidsplassen.

– Godt inneklima er grunnlaget for god helse og økt produktivitet, sier han.

Trenger ikke bytte alt

I bygg med eldre ventilasjonsanlegg må man ikke bytte alt for å få god effekt. Ombruk av ventilasjonsaggregatet er bærekraftig. Ventilasjonsaggregatet består av mye metall, metallproduksjon gir klimagassutslipp, så i bærekraftperspektiv er det ofte mer gunstig å oppgradere eksisterende anlegg med nye komponenter. Burud fremhever spesielt to deler som med fordel kan byttes ut.

– Moderne aggregat har mer energieffektive vifter nå enn før. I tillegg er varmegjenvinningssystemene forbedret. Ved å bytte ut viftene og varmegjenvinningssystemet, kan man spare mye energi, sier han.

Moderne vifter lager mindre støy enn før. Hvis det gjør at noe av støydempingen kan fjernes, gir det redusert trykkfall, som igjen betyr at man forbruker mindre energi på viftedrift.

Skiftes hele det gamle aggregatet ut, betyr det ikke at det må kastes. Kanskje kan det gjenbrukes et annet sted i bygget med lavere krav til ventilasjon.

Burud trekker også frem smarte styringssystem for ventilasjonsanlegg som løsninger som bør vurderes.

Etterlyser mer statlig støtte

Burud vil ikke si at byggebransjen er treg med å vurdere oppgradering av ventilasjonssystem, selv om han ser at flere bedrifter ville hatt nytte av å skape et bedre inneklima for sine ansatte. Men som med alle andre investeringer kommer det med en kostnad. Derfor ønsker Burud bedre incentiv og flere støtteordninger fra det offentlige.

– Det har sin kostnad å oppgradere ventilasjonssystem. I en tid med strømkrise brukes mye penger på å utvikle teknologi for å lagre CO₂ og produsere ny kraft. Men det er for lite fokus på energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. Vi burde hatt bedre statlige støtteordninger for slike tiltak på eldre bygg. Da ville vi sett at flere ville oppgradert sine bygg, sier han.