Et hus for fremtidens energiteknologi

– Vi har jobbet med å konkretisere hub-begrepet for Energihuset i Lillestrøm, sier Geir Graff-Kallevåg, direktør for utvikling, prosjekt og drift i OBOS Eiendom.

Sammen med Akershus Energi, skal OBOS bygge et større bygg sentralt i Lillestrøm som skal fylles med kunnskapsarbeidsplasser sentrert rundt energi. Blant annet skal hovedkontoret til Akershus Energi flytte inn her. Ambisjonen er å skape et kunnskapsmiljø med teknologi- og energibedrifter samlokalisert under samme tak.

– I henhold til intensjonsavtalen med Lillestrøm kommune skal 25 prosent av leietakerne komme fra energi- og teknologivirksomheter. 50 prosent av bruttoareal skal være utleid til bedrifter med dokumentert fokus på et eller flere av FNs bærekraftsmål, sier Erik Lindseth som er innkjøpssjef i Akershus Energi AS.

– Samarbeid er den nye oljen, sier Graff-Kallevåg og ler litt før han utdyper spøken sin:

– Én pluss én er mer enn to når det gjelder kunnskapsbedrifter. Vår ambisjon for Energihuset er å samle et miljø for teknologibedrifter innen energi. Det å skape et miljø her, på tvers av selskapsstrukturene, gir merverdi. Det er også med samarbeid i tankene vi har endret navnet på huben fra Energihuset til Enervi. Det nye navnet spiller på fellesskapet som vi ønsker skal prege bedriftene som skal være med i bygget, og at det oppnås bedre resultater når vi trekker lasset sammen. Det blir en vinn-vinn situasjon for bedriftene som flytter inn, sier Graff-Kallevåg.

Venter med å velge teknologi

Lindseth har tidligere uttalt at dette skal være et bygg med ny teknologi, som tar i bruk de beste energiløsningene. Hva slags teknologiløsninger som skal inn i dette bygget, er imidlertid ikke valgt ennå. Det er det en grunn til.

– Utviklingen innen teknologi går kjapt. Vår ambisjon er å starte selve byggingen rundt årsskiftet 2024–25. Vi vil derfor vente med å velge teknologiske løsninger så tett opp mot byggestart som mulig, slik at vi får det som er mest up to date, forklarer Graff-Kallevåg fra OBOS som skal realisere prosjektet.

Lokalprodusert energi

Akershus Energi har drøye hundre års erfaring med å produsere vannkraft, og med å produsere fjernvarme siden 2005. Nå satser selskapet på flere former for fornybar energi.

Bygget som skal huse deres framtidige hovedkontor kan bli testarena for lokal energiproduksjon. For her planlegges det både for fjernvarme, batterilagring og solceller på fasader og tak.

Et viktig byutviklingsprosjekt

Lillestrøm er en by i vekst. Jernbanestasjonen er et travelt knutepunkt for alle som pendler ut av kommunen, enten sørover inn til Oslo, eller nordover til hovedflyplassen på Gardermoen. Ved å legge til rette for flere arbeidsplasser i sentrum av Lillestrøm, kan det demme opp for utpendlingen. Samtidig vil mange flere arbeidsplasser bidra til mer byliv i Lillestrøms gater.

– Energihuset er en del av en by i rivende utvikling, og knytter seg til Lillestrøms næringslivsstrategi. Her skapes det nye arbeids- og møteplasser i byen. I tillegg legges det opp til attraktive byboliger og levende bofelleskap på området, sier arkitekt Maja Egge Šipuš fra arkitektkontoret Transborders Studio som har fulgt prosjektet siden våren 2021.

Sambruk av areal

Šipuš synes det er vanskelig å trekke fram enkeltløsninger som gjør at dette bygget skal kunne kalle seg bærekraftig.

– Det er summen av løsninger som skaper et bærekraftig bygg. For Energihuset er det flere moment som spiller inn: Bygningene i seg selv, kulturminnene, landskapet, naturen, byrommene og funksjonene. Sammen skaper det en bærekraftig helhet, sier arkitekten.

Energihuset, nå Enervi, blir det første kandidatprosjektet innen FutureBuilt i Lillestrøm. Det skal sertifiseres i henhold til BREEAM Excellent med mål om å bli det mest bærekraftige bygget i Lillestrøm. Fotavtrykk skal reduseres ved at det blir arealeffektivt med utstrakt deling av areal mellom de ulike leietakerne. På grunn av sentral plassering, nær kollektivknutepunkt, og at det er enkelt for mange å komme til jobb på sykkel eller til fots, får det ingen parkeringsplasser, med unntak av noen HC-parkeringsplasser for forflytningshemmede.

Med et areal på 11–12 000 kvadratmeter, blir det plass til rundt 800 kontorarbeidsplasser. Samtidig skal eldre verneverdige bygg som står på tomten i dag, bevares.

– Vi ser på løsninger for å integrere dem funksjonsmessig, sier Graff-Kallevåg.