– Vi har totalt fått 7 spesifikke oppdrag av myndighetene, og har levert flere av dem. Gjennomgående for alle er å identifisere, dele og bruke e «best practise», noe som kan gjøre store forskjeller i bransjen. Et av oppdragene endte opp i 10 prinsipper for n Bærekraftige bygg og områder, mens et annet oppdrag utviklet «Veien til gode reguleringsplaner.

Det er Sverre Tiltnes i Bygg 21 som sier dette til Fremtidens Byggenæring. De har satt op ti kvalitets prinsipper for hva som er et bærekraftig bygg og ikke minst bærekraftige områder, og deler nå dette med våre lesere.

– Vi har satt opp 10 kvalitets prinsipper som er ment å dekke hele bærekraftperspektivet. Dette anbefaler vi at man bruker i enhver planlegging av et bygg eller et område. Vi mener nemlig at bærekraftige bygg og områder betyr å sikre funksjonalitet og gode brukerkvaliteter, sikre avkastning for eier i fremtidens marked og samtidig nå våre nasjonale og internasjonale miljømål, slår han fast.

Gode Bygg og områder

– Det første av prinsippene handler om gode bygg og områder, forteller han videre: De skal stimulere til kontakt, aktiviteter og opplevelser. De legger til rette for både fysisk og sosial aktivitet, og gir oss opplevelser, enten det dreier seg om hendelser eller sanseinntrykk. En viktig trivselsfaktor er at sansene stimuleres av variasjon i omgivelsene, slik som temperatur, lukt, farger, former og lyder. Uten slike stimuli reduseres nemlig livskvaliteten, slår han fast.

– Men det stopper ikke med dette?

– Vi har 9 punkter til, smiler han entusiastisk, og går videre til nummer 2, som handler om gode lysforhold og utsyn:Tilgang til dagslys fremmer helse, trivsel, læring og produktivitet. Lysforhold handler om samspillet mellom dagslys og kunstig belysning. Dette innebærer noe annet og mer enn en målbare dagslysfaktor, kan han fortelle. Og viser til at Redusert eller manglende tilgang på dagslys kan skade helsen. Utsyn er muligheten til å se utover fra en bygning eller et lukket område, og skaffe seg oversikt over omgivelsene. Dermed blir det ikke nok å ha utsikt. Et eksempel kan være noe som gir utsyn til noe som kan gi en god følelse, som kan være vegetasjon, for eksempel. Utsyn mot grøntarealer, vegetasjon eller natur generelt er en god ting, forklarer han.

Luft og lyd

– Dette har også en strek innvirkning på oss, viser set seg?

– God luftkvalitet betyr tilstrekkelig tilgang på luft og regulerbar temperatur. Vi ser fra forskning at kreativitet og produktivitet øker med en romsligere komfortramme. Muligheten for å påvirke vårt eget inneklima er viktig for hvordan vi opplever innemiljøet. I tillegg er det også bevisst at lav støybelastning og gode akustiske forhold er også viktig for helsa vår, slår han fast.

– Likevel er det mange krav igjen?

– Ja, for om man skal sikre god bærekraft i et bygg, må vi også tenke på sikkerheten. Både bygg og områder må være tilrettelagt for å hindre brann, at den sprer seg, vi må sikre mot skadeverk, tyveri og ikke minst ulykker. Sikkerhet for gående og syklende er viktig, men en forutsetning for en følelse av trygghet og sikkerhet er at man greier å balansere forebyggende og beskyttende tiltak mot inntrykket av åpenhet og vennlighet, minner han om.

Funksjonsnivå

– Byggene og områdene må være like enkle å bruke for den som eventuelt har en funksjonshemning, og ha miljøvennlig tilgang til fots, på sykkel og med kollektivtransport. Lokalisering og tilrettelegging rundt bygger blir dermed avgjørende her, understreker han. Og fortsetter med at bygg og områder må være fleksible, og kunne tilpasse seg små og store behovsendringer. Da kan de nemlig utnyttes i hele sin funksjonelle levetid. Konstruksjoner og materialer må kunne tåle påkjenning både fra normal bruk og forventede endringer i klimaet, uten at det mister hverken funksjon eller estetikk, slår han fast.

– Men DA har vi vel tenkt på det meste?

– Det begynner å nærme seg, men vi må også tenke på at både bygg og områder skal være arealeffektive. Økt tilflytning til byer og tettsteder vil kreve at vi bygger tett og effektivt. Fortetting må også gjøres med hensyn til de andre kvalitetene vi har vært inne på. Videre må byggene utnytte energien godt, det vil si at de må være energieffektive og ha et jevnt energibehov. Områder bør ha tilgang til lokale energisystemer og god interaksjon med de overordnende energisystemene, sier han.

Drift og vedlikehold

– Til slutt må man påse at bygget har en god ressursutnyttelse og lave klimagassutslipp. Stadig flere må dele på en begrenset tilgang på råvarer og vann. Det setter krav til oss når det gjelder mer bruk av fornybare ressurser, mindre avfall og ikke minst sløsing med drikkevann. Vi må få til økt gjenbruk og gjenvinning, og utnytte potensialet vi har for å redusere klimagassutslipp både når det gjelder produksjon, transport av materialer til bygget og i byggeprosessen. Med de gode og driftssikre tekniske systemene vi har i moderne bygg, som er laget av robuste materialer som er lette å rengjøre og vedlikeholde, har vi et positivt utgangspunkt for fremtiden. Sammen med en høy energieffektivitet bidrar nemlig dette til lavere driftskostnader og lengre levetid, sier han.

– Enhver plan eller prosjekt må finne sine mål og ambisjoner tilpasset situasjonen. Det er viktig at mål og ambisjoner utvikles sammen, slik at alle forstår og eier målet. Vårt råd er å ivareta alle kvalitetsprinsippene, men til det nivå som er rett for prosjektet, sier han til slutt.