Utleiemegleren var allerede i starten av fjoråret ute og advarte mot en kaos-sommer i leiemarkedet, det fikk de helt rett i. Flere steder måtte gymsaler klargjøres som overnatting for studenter som ikke fant seg et hjem i tide. Skal vi tro Geir Skogheim, Salg- og Markedsdirektør i Utleiemegleren, kan dette være nærmere en ny norm enn det er et unntak.

– Når vi nå går inn i 2024 ser markedet egentlig ganske fint ut, men vi vet at dette ikke kommer til å vare. Allerede i løpet av våren forventer vi å se etterspørselen skyte i været, og vi blir veldig overrasket om situasjonen inn mot studiestart blir mindre akutt enn det var i fjor, mener Skogheim.

I en fersk rapport fra analysekontoret Eiendomsverdi pekes det på at det per nå faktisk lønner seg å leie fremfor å eie. Skogheim mener dette ikke er bærekraftig for markedet.

– Fortsetter denne trenden for lenge vil den norske tanken om at flest mulig skal eie egen bolig dø helt ut. Om ingen leier ut sekundærbolig, og flere ønsker å leie, vil det skape en enorm ubalanse i markedet. Småinvestorene som eier en eller flere sekundærboliger vil forsvinne, rett og slett fordi regnestykket ikke går opp, og bli erstattet av giganter med store porteføljer. Det vil skape et udifferensiert marked der leietakerne vil bli taperne. Vi har lenge sagt at det er ikke sånn at alle vil eller bør eie, men det må være en balanse, sier Skogheim.

Lav avkastning + byggestopp = giftig cocktail

Utfordringene Norges største utleiemegler peker på er komplekse. En kombinasjon av svært høye renter, høyere utgifter til strøm og vedlikehold, formuesskatt og lav tilførsel av mindre leiligheter ligger bak et utleiemarked med dystre utsikter.

– Vi ser på situasjonen som prekær og vi ser at stadig flere vurderer å selge sekundærboliger som tidligere har vært utleieobjekter fordi regnestykket ikke går opp. Dette kombinert med et boligmarked i storbyene der det rett og slett bygges altfor lite gir oss tro på at den situasjonen vi så i fjor sommer, ikke kommer til å løse seg av seg selv. På sikt kan dette i tillegg føre til at det blir vanskeligere å tiltrekke seg verdifull arbeidskraft til pressområdene. Vår helt klare oppfordring er at politikerne må på banen, og jo tidligere jo bedre, forteller Skogheim.

Bare de siste fire årene har det forsvunnet 7500 sekundærboliger i Oslo, samtidig som flere rapporter viser at behovet har økt med om lag 5000 boliger. Totalt regnes det at markedet i hovedstaden alene mangler 10 – 15 000 boliger for å ha et sunt leiemarked. Spør vi Utleiemegleren om hva som er løsningen, forteller de at en kombinasjon av flere tiltak må til. De trekker blant annet frem formuesskatten, leilighetsnormen og regulering.

Her er verktøyene Utleiemegleren mener kan bidra til å få markedet på rett kjøl i løpet av 2024:

1: Formuesskatten: - Å sette formuesskatten lik som ved aksjer og fond, eller enda lavere som tidligere, vil være en av de raskest virkende verktøyene i den politiske verktøykassa. Da formuesskatten var på et lavere nivå var det tilstrekkelig med utleieboliger og leieprisene steg mindre enn konsumprisindeksen. Det alene vil nok ikke holde på sikt, men vi mener det er et svært godt første steg i å få småinvestorene tilbake i utleiemarkedet.

2: Leilighetsnormen i Oslo – «Denne normen har vært et totalt mislykket prosjekt, noe flere eksperter og bransjen i sin helhet har påpekt. Den eneste følgen leilighetsnormen har hatt er å gjøre det enda vanskeligere for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet. I tillegg ser vi at det bygges altfor mange store leiligheter som folk hverken har råd til eller lyst på. Høyre har allerede lovet normen avlivet, så dette venter vi skjer så fort som mulig. På litt lengre sikt vil dette føre til at vi får et riktigere utvalg leiligheter i hovedstaden, som igjen vil føre til en bedre balanse i leiemarkedet.»

3: Regulering – «I dag er gjennomsnittstiden på boligregulering altfor høy, spesielt i pressområdene. Det kombinert med byggestopp, som store deler av landet har erfart i løpet av de siste par årene, gjør at vi ser med stor bekymring på det generelle tilbudet av leiligheter i pressområdene fremover i tid. Her må det offentlige rett og slett effektivisere prosessene slik at boligbyggingen holder tritt med etterspørselen. I tillegg mener vi det bør allokeres mer til Husbanken, åpnes for å bygge i høyden og åpne for å tenke nytt rundt boligbygging. Det hjelper svært lite om renter og skatt går ned om boligprisene skyter til himmels på grunn av mangel på leiligheter.»

– Det er 1 million mennesker som leier bolig i Norge i dag. De fortjener at vi tar utfordringene i leiemarkedet på alvor og at vi gjør noe med dette før det går for langt, avslutter Skogheim.