Høsten 2025 skal rundt 700 elever få en splitter ny skole. Magasinparken ungdomsskole, med en kostnadsramme på 630 millioner kroner inkludert moms, er i rute høsten 2023, ifølge prosjektleder Rebecca Høynes i Nordre Follo kommune.

Magasinparken Ungdomsskole erstatter den tidligere ungdomsskolen i Ski sentrum. De 8000 kvadratmeterne skal bygges som kommunens første FutureBuilt forbildeprosjekt. Med det følger krav om Breeam-Nor Excellent-standard, og nær nullutslippsbygg (nZeb).

– Det er et spennende prosjekt med høye klimamål. Blant kravene fra FutureBuilt er blant annet 50 prosent klimagassreduksjon i forhold til sammenlignbare 2025-bygg. Byggeplassen skal være fossilfri, og 50 prosent er utslippsfri. FutureBuilt-forpliktelser innebærer også at vi må ha et innovasjonselement. For vår del er det klimagassberegning også for uteområdet, sier Høynes.

Prosjektet får en nærmiljøpark som er tilgjengelig for nabolaget utenom skoletid. Det blir også smarte bookingsystemer for å benytte skolen utenom skoletid, noe som legger til rette for merbruk og sosial bærekraft.

– Hvilke bærekraftstiltak i bygget vil du trekke frem?

– Vi skal ha solceller på fasaden på tak av tekniske rom. Det er boret en brønnpark, som skal forsyne skolen med energi. Bygget settes opp i massivtre. Vi velger robuste materialer og løsninger med høy kvalitet og lang levetid. Deler av bygget skal være ombrukbart, og vi skal kartlegge inventar fra den gamle skolen og bruke mest mulig om igjen. Det blir også gjenbruk av betongheller ute, sier Høynes.

Prefabrikering

Bygget kommer i prefabrikerte elementer, som gir mindre avfall på byggeplassen. Å nå målet om 50 prosent utslippsfri byggeplass kan være krevende, men er et viktig signal, mener Høynes.

– Som offentlig byggherre skal vi være med å sette krav som driver bransjen fremover, men samtidig må vi være realistiske når det gjelder hva markedet kan tilby. Det er store investeringer for de som skal gå til innkjøp av el-maskiner, sier hun.

Høynes forteller at Nordre Follo er i gang med å få et system for gjenbruk- og ombruksmaterialer som forenkler prosessen med å bruke på nytt i kommunen.

– Vi følger med på hva som legges ut, og hvilke prosjekter kommunen har ellers. For inventar begynner vi å få et godt system, men vi har hengt etter på byggematerialer. Dette håper vi å få på plass i kommunen på sikt, sier hun.

Sklir ned

Prosjektet har vært kompleks, men en samkjørt gruppe har sørget for god fremdrift, forteller sivilarkitekt og prosjektleder for Arkitema, Mette Berg. De høye klimaambisjonene har gjort massivtre til det foretrukne materialet. Det mener Berg er positivt også på andre måter. Godt innemiljø, robusthet, god akustikk og mindre variasjoner i luftfuktighet og temperatur er blant argumentene som taler for massivtre.

– Tre gjør opplevelsen av å oppholde seg i rommet lunere. Byggherre har hatt som krav at det ikke skal brukes hvite farger, og vi har gått for rolige, duse farger som passer godt på en ungdomsskole, sier Berg.

Manglende areal på bakkenivå som følge av en høyspentledning gjør at det er tatt spesielle grep for å sikre tilstrekkelig med uteområder: Det er skolegård på alle takene. Ned fra skolegården på andre nivå, kommer det en kjempestor sklie!

– Sklien kom til etter møte med ungdomsrådet, som hadde ønske om det. Jeg skal definitivt prøve den når den står ferdig, humrer Berg.

Solceller

Betongheller som gjenbrukes er blant de landskapsarkitektoniske bærekraftsgrepene.

– Vi ønsker å gjenbruke så mye som mulig. En utfordring er at prosjekter ofte har stram fremdriftsplan. Gjenbruk fordrer at man har tid til å undersøke og få det inn i bygget, sier Berg.

– Fører gjenbruk til at man kan måtte velge løsninger man ellers ikke ville foretrukket, fordi bærekraft «trumfer» estetikk og praktiske forhold?

– Jeg tror vi må snu på det. Vi må se verdien av gjenbruk og tilpasse estetikken etter det. Arkitekturen må tenke nytt.

– Estetikk kan vel også komme i konflikt med klimaambisjoner når man velger solcellepanel?

– Hvert klassetrinn har sin egen inngang, disse er små tårn, og på gavlen er solcellene. Vi har prøvd å integrere dem på best mulig måte, og de er blitt fine veivisere til elevinngangene, sier Berg.

Naturmangfold

HENT er totalentreprenør for prosjektet, som er en totalentreprise med samspill. Prosjektleder i fase 1, Bernt Gåsland, forteller at de har bred erfaring med å jobbe med Breeam-Nor Excellent-sertifisering. HENT tilbyr også alternative miljøprogram til Breeam-sertifisering til byggherrer som har høye miljøambisjoner uten ønske om høye sertifiseringsgebyrer. De har egen bærekraftsavdeling som de siste sju åra har vært rådgivere knyttet til energi-, miljø- og klimatiltak på HENTs prosjekter.

– Bærekraftsavdelingen består av svært dyktige medarbeidere, som har medvirket både i tilbudsarbeidet og prosjekteringen. De var en god rådgiver for både byggherre og FutureBuilt, som roste dem for tiltakene som ble foreslått, sier Gåsland.

Lavkarbonbetong ble vurdert i bærende konstruksjon, men for å oppnå klimamålene, var massivtre den eneste løsningen. HENT har over tid etablert bred kompetanse i bruk av massivtre. Gåsland ser at klimaambisjoner kan bidra til begrensninger når det gjelder mulighetene for å variere materialer på ulike prosjekt, men er trygg på at markedet finner løsninger på disse utfordringene. Gåsland trekker også fram at bygget har lavt energibehov og høy energiproduksjon, hvor brønnpark og solceller dekker en stor del av energibehovet. Han nevner også tiltak knyttet til naturmangfold.

– Vi har fokus på habitatvern og opprettelse av langsiktig artsmangfold på tomten. Kartlegging, forslag og godkjenning fra økolog har vært nyttige hjelpemiddel. Overvannshåndtering med bruk av takvann til vanning av vegetasjon på takterasser er også utarbeidet som et økologisk tiltak for å øke diversiviteten i habitater, sier han.