Den nye skolen blir bygget på Myrane, der den gamle skolen også var. Arealet øker fra 10 000 til 15 000 kvadratmeter, med plass til langt mer aktivitet enn undervisning.

– Vi utvider kapasiteten fra cirka 600 til nærmere 1000 elever. Det var et behov for å øke kapasiteten på skolen, samt bedre kvaliteten på bygget for verkstedsfagene, pluss at dette er et knutepunkt i Askøy kommune – der det skjer ganske mye, forteller prosjektleder Halfdan Wiberg hos byggherre Vestland fylkeskommune.

– Det ble laget en områdeplan, som skulle bedre forholdene trafikkmessig og overholde miljøkrav for byggearealer. Det kommer derfor en helt ny vei, i forbindelse med en ombygging av veisystemet som skulle gjøres i området. Askøy kommune skulle også bygge en helt ny idrettshall. Økning av kapasiteten på idrettshall er en forutsetning for å øke antall elever på skolen. Vi har dessuten laget en kultursal. Salen ligger integrert i den videregående skolen, pluss at vi leverer et leieareal for voksenopplæringen.

– Det store nybygget ble overtatt i mai. Så skal de 5000 kvadratmeter som blir rehabilitert på nordsiden, være ferdig mai neste år. De pågående veiarbeidene i området blir trolig gjort ferdig i løpet av 2024. Helt ferdige med alt blir vi i 2026, mener Wiberg.

Løfter frem yrkesfag

Den nye videregående skolen er på totalt 14 000 kvadratmeter. Skolen tilfredsstiller kravene til passivhus, og er godkjent som et Breeam Excellent-bygg, ifølge totalteknisk rådgiver Multiconsult. På taket er det solceller i tillegg til byggets varmepumper, og 90 prosent av skolens bærende elementer over grunnmur er bygget i tre.

Foto: Veidekke

– Vi synliggjør aktiviteten som skjer på yrkesfag. Arkitekten har tegnet en stor plass, som har flere funksjoner, blant annet for adkomst og utearealer. Plassen ligger veldig integrert i skolen. De fleste elevene ankommer via denne plassen, og går så inn i skolen.

– Det er en veldig god struktur i dette prosjektet. Du forstår intuitivt hvor du skal. Det er en leselighet i arealstrukturen som jeg synes er veldig bra. For eksempel ser du lett hovedinngangen. Du går gjennom den, og rett til venstre ligger resepsjonen, til høyre finner du kantinen. Fortsetter du til venstre, når du kultursalen. Fortsetter du rett frem, ender du opp i biblioteket, administrasjon og du finner adkomsten til verkstedsfunksjonene. Det er en ryddighet og en struktur i dette som jeg er veldig fornøyd med. Det er lett å finne frem, synes Wiberg.

– Det er også spennende at vi bygger i tre, og vi har et veldig godt samarbeid med entreprenør om dette med teknisk ferdigstillelse. Vi hadde et løp om når det skulle være ferdig, og testingen skulle starte. Nå viser det seg at vi har lite reklamasjon i etterkant, og det er vi veldig fornøyde med. Brukerne er også veldig godt fornøyd.

Ville ikke forstyrre underveis

Veidekke er totalentreprenør i prosjektet, og prosjektleder for dem er Anders Marum Flaa. Han mener det vanskeligste har vært at skolen er i full drift mens de jobber.

– Mens vi reiste nybygget, var det full drift i den gamle skolen. Nå er det motsatt, mens vi holder på med rehabiliteringen av det eksisterende bygget. Det gir oss utfordringer med tanke på brannsikring, samt tiltak mot støy. Jobben kommer også med litt justeringer, blant annet på grunn av ulike høydenivåer i nytt og gammelt bygg, sier Flaa.

– Helt i starten hadde vi dessuten en temmelig omfattende omlegging av teknisk infrastruktur i bakken. Da la vi om alt av vann og avløp, samt høyspent. Det var utfordrende. På det meste holdt vi på i åtte til ti meter dype grøfter. Dette skjedde på høsten, og det kommer jo da med typisk vestlandsk høstvær.

90 prosent treverk

– I nybygget utgjør hele 90 prosent av de bærende konstruksjonene treverk. Det er reist i massiv- og limtre. Det kom med nye problemstillinger for oss. Vi er ikke så godt vant til å bygge med slike materialer. Vi måtte tenke annerledes når det gjelder krav til støydemping og brannsikkerhet, fortsetter Flaa.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid, både med fylket som byggherre, og arkitekt og rådgivere. Det har vært et både tett og godt samarbeid, synes jeg. Alt i alt har vi endt opp med et flott prosjekt, som vi leverer til tross for utfordringene vi har hatt underveis.

Hedda Fjermestad Aase hos HLM Arkitektur omtaler skoleprosjektet som ambisiøst, særlig når det gjelder å bruke tre som materiale. Arkitektene har lang erfaring med å bygge med tre, men dette er det første skoleprosjektet der én av forutsetningene var at det skulle konstrueres og bygges i 90 prosent tre.

– Utfordringene ligger i grensesnittet mellom tre som materiale, med sine egenskaper, og de kravene som stilles for skoler til blant annet akustikk og lyddemping. Kravene er temmelig strenge, og det er mer krevende å innfri disse i et trebygg enn det ville vært i et tradisjonelt betongbygg. Vi løste dette i fellesskap med de andre involverte i prosjektet, og vi har kommet opp med gode, konstruktive løsninger.

– Vi er godt fornøyd med at vi har fått mer synlig tre. Det som ofte skjer i trebygg – på grunn av lyd- og brannkrav – er at treet ikke blir så synlig i sluttresultatet. Vi har fått det til, blant annet i godt samspill med Multiconsult, slik at vi har kunnet vise frem mest mulig av det flotte trematerialet som skolen er bygget på. Tre har også gunstige egenskaper for inneklima. Det kommer ikke så godt frem i de tekniske kravene, men treets «hydroskopiske egenskaper» - som det heter - gjør inneluften bedre. Det gir fordeler, både for inneklima, og den sanselige opplevelsen av å være til stede der.

Viktig med rehabilitering

– Det er viktig og givende å rehabilitere eldre bygg, og på den måten gi dem lenger levetid. I dette tilfellet snakker vi imidlertid om et gammel bygg i betong, som bygges sammen med et nybygg i tre. Det kom med flere utfordringer, blant annet ulike etasjehøyde. Vi er godt fornøyde med løsningene vi har valgt, blant annet en romslig trapp i massivtre, som knytter sammen nytt og gammelt bygg. Trapperommet til er blitt flott, og hovedtrappen som den heter, gir god lesbarhet i bygget, mener Aase.

– Vi er mest fornøyd med selve utformingen av bygget. Vi har fokusert på å vise frem yrkesfagene. Vi ville gjøre den aktiviteten mer synlig, og det synes jeg vi har fått til. Jeg husker jo fra min egen skolegang at yrkesfagene gjerne ble «gjemt bort» i verksteder, som typisk lå for seg selv eller på skolens bakside. De fikk aldri «grom-plassen», eller noe særlig synlighet. Her har vi imidlertid gitt yrkesfagene full eksponering, blant annet fra en solrik uteplass, hvor det er lagt opp til rikelig med plasser til læring innen bygging og mekking.

Mye trafikk utendørs

Det har vært utfordrende å få alt på plass, også utendørs, forteller prosjektleder Stina Karlsson hos Smedsvig Landskapsarkitekter. De jobbet mye for å få plass til alle funksjonene som skal inn.

– En av de viktigste tingene å få på plass i dette prosjektet har vært «verkstedsplassen», som er et stort, åpent område i tillegg til «friplassen» eleven ellers har når de ikke er inne til undervisning. Verkstedsplassen er på et vis en stor asfaltflate, der det i utgangspunktet var ønskelig å få flere funksjoner inn. Det ble en litt vanskelig balansegang mellom myke trafikanter som oppholder seg på plassen, og alle de som skal kjøre lastebiler inn der, i forbindelse med varelevering.

– Det ble en kabal, som vi måtte få til å gå opp. Selv om det kanskje ikke ser slik ut, når du står der. Det er på et vis to ulike brukergrupper. Du har de myke trafikantene, ubeskyttede elever, lærere og andre ansatte. I tillegg har du varelevering; større biler og lastebiler, som skal levere det skolen trenger av varer. Dessuten har en skole med yrkesfag et behov til å få materialer tilkjørt, samt at virksomheten genererer avfall som må hentes. Det er altså mye tung transport på området.