SE BLADARKIV
Byggenæringen står for en fjerdedel av både råvareforbruket og avfallet i Norge, og omtrent 16 prosent av klimautslippene. Ved å legge til rette for ombruk av byggematerialer kan vi spare naturen, redusere avfallsmengdene og kutte klimautslipp fra produksjon og transport av materialer. Ordninger for sertifisering og dokumentasjon blir ofte trukket fram som effektive virkemidler.
– Det er et litt glemt forskriftskrav at det skal benyttes produkter som er egnet for ombruk i byggverk. Men vi tror det vil bli økt oppmerksomhet rundt dette kravet fremover, sier forskningssjef Jonas Holme i SINTEF.
Når det etter hvert kommer skjerpede krav i regelverket, blant annet fra EU, vil flere byggherrer kreve dokumentasjon for at materialene som benyttes, egner seg for ombruk.
– Slik dokumentasjon vil gjøre det mye enklere å sikre at brukte materialer tilfredsstiller tekniske krav, og at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Det senker terskelen for ombruk og er et viktig steg i retning av en mer sirkulær byggenæring, sier Holme.
Og nå har Isola gått foran og fått inn et eget kapittel om ombruk i en av sine produktgodkjenninger.
Takpannene Powertekk fra Isola hadde SINTEF Teknisk Godkjenning fra før, det betyr at de er dokumentert egnet til bruk i norske bygg. Det nye er at de i tillegg nå er vurdert med tanke på ombrukbarhet. Dermed blir det enklere å "tikke av" forskriftskravet for dem som skal bygge.
– Våre kunder i byggenæringen legger stor vekt på at produkter er dokumentert miljøvennlige og bærekraftige, med lavt klimagassutslipp, og at de kan gjenvinnes eller brukes på nytt, sier Daniel Urvalek, produktsjef for Powertekk i Isola.
Han ser på ombruksvurderingen som en gevinst både for Isola og klimaet, og sier at det også kan være aktuelt å få tilsvarende dokumentasjon for flere av Isolas produkter.
– Det vil også være helt naturlig å legge ombruksmulighet til grunn for videre innovasjon og produktutvikling, sier Urvalek.
Stort potensial for produktutvikling
Ombruksvurderingen i Teknisk Godkjenning har også vært et pilotprosjekt for SINTEF, og det er foreløpig frivillig om kundene ønsker en slik vurdering i godkjenningen.
I arbeidet med godkjenningen til Isolas takpanner har SINTEF vurdert materialer, innfestingsmetoder, demonteringsmuligheter, lagring og remonteringsmuligheter. Målet er å vise om produktet kan opprettholde sin funksjon ved ombruk.
Johan Kristian Møller er senior forretningsutvikler i SINTEF, han håper nå at flere produsenter vil følge etter og få sine produkter vurdert med tanke på ombruk. Det kan hjelpe bransjen til å oppfylle hensikten med dagens regelverk.
– Potensialet for ombruk er veldig stort for noen typer byggevarer. Og vi kan også finne måter å endre produktene så de blir mer egnet for ombruk, sier Møller.
Han understreker at SINTEF Teknisk godkjenning i dag er en ordning for nye byggevarer.
– Selv om et produkt i utgangspunktet er egnet for ombruk, må man selvsagt vurdere tilstanden ved tidspunktet for ombruk. Bruk og vedlikehold har stor betydning for om produktet fortsatt oppfyller kravene som stilles til byggevarer i et nytt bygg.
Veileder for ombruk
I arbeidet med takpannene fra Isola er det utarbeidet en egen veileder for ombruk.
I veilederen defineres krav til takplater som skal brukes på nytt, og eventuell ombruk forutsetter sortering av platene ved demontering av taket. Fra noen tak vil man kunne bruke de fleste takplatene, mens fra andre tak vil kanskje et mindre antall være egnet for ombruk. Det avhenger blant annet av formen på bygget, takets alder og slitasje.
