Fra venstre: Jacob Lamb (NTNU, FME Battery), Gerd Kjølle (SINTEF, FME SecurEL), Tor Grande (rektor ved NTNU), Maria Gabriella Tranell (NTNU, FME ZeMe), Alexandra Bech Gjørv (konsernsjef i SINTEF), Ingeborg Graabak (SINTEF, FME Interplay), Trond Johnsen (SINTEF, FME MarTrans), Mona Mølnvik (SINTEF, FME gigaCCS). Foto: SINTEF
Publisert: 11.04.2024 

Forskningssatsing styrker Norge som global energi- og klimaleder

Norges forskningsråd tildelte i dag åtte nye Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). NTNU og SINTEF leder eller deltar i alle sentrene. Den totale finansieringen fra Forskningsrådet er 1,28 milliarder kroner over åtte år. Hvert senter vil i tillegg finansieres av bidrag fra næringsliv og FoU-partnere.

Samlet på tvers av alle sentrene deltar et hundretalls ulike aktører fra næringslivet og offentlige virksomheter. Partnerne i FME-sentrene er både store og mindre virksomheter fra mange bransjer i hele Norge.

– Sikker tilgang på energi og lavere klimafotavtrykk i alt vi produserer er nøkler til et bærekraftig samfunn. Samarbeidsmodellen i FME-sentrene gjør at vi kan kutte utslipp samtidig som vi skaper verdier og nye grønne arbeidsplasser, og det er derfor så mange aktører ønsker å bruke tid og penger på å delta, sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF.

FME-ordningen har gjennom de siste 15 årene bidratt til å bygge opp sterke forskningsmiljø og et innovativt næringsliv innen områder som er høyt prioritert i norsk og internasjonal energi- og klimapolitikk. Tildelingen er en anerkjennelse av de sterke forskningsmiljøene på NTNU og SINTEF og gjør det mulig å videreutvikle infrastruktur, test- og demonstrasjonsmiljøer i tett samarbeid med norsk næringsliv.

– FME-ordningen sikrer finansiering av langsiktig forskning på miljøvennlig energi, og et tett og direkte samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og arbeidslivet som skal ta kunnskapen i bruk. Samtidig er de nye sentrene en utvidelse av det tette og gode samarbeidet som Sintef og NTNU har hatt gjennom nesten 75 år. Vi fortsetter vår felles innsats for å finne nye løsninger for en grønnere og mer bærekraftig framtid, sier rektor ved NTNU, Tor Grande.

En effektiv og lønnsom samfunnsinvestering

En studie fra 2019 målte effektene av offentlig finansiert næringsrettet forskning. Studien viste at tidligere FME-sentre har frembrakt betydelig verdiskaping.

– Vi må sørge for at tiden fra løsninger utvikles i laboratoriene til samfunnet får glede av den nye kunnskapen er kortest mulig. Samarbeid i disse sentrene er en vekstplattform som sikrer og forbedrer konkurranseevnen til store deler av norsk næringsliv og alle de leverer tjenester til, sier Alexandra Bech Gjørv.

Studien fra 2019 viste at én krone investert, ga en realisert samfunnsverdi på fire kroner, og potensielt seksten kroner i fremtidig verdi. I tillegg kommer kvalitative gevinster som økt forsyningssikkerhet, kunnskapsbygging, og ikke minst klimagevinsten.

– Sentrene er ikke bare en investering i norsk verdiskaping innen så ulike områder som shipping, kraft, batterier og prosessindustri, men også i fremtidens robuste, klima- og naturvennlige energisystem. Dette er en investering i vår fremtid, sier Alexandra Bech Gjørv.

Utdanner fremtidens eksperter

Hvert av sentrene vil utdanne titalls stipendiater og masterstudenter.

– Gjennom forskningssentrene våre utvikler vi morgendagens eksperter. Vi utdanner studenter og unge forskere som tar ny kunnskap med seg ut i arbeidslivet. Samspillet mellom forskning, utdanning og praktisk bruk av resultater er helt essensielt for det grønne skiftet, sier Grande.

Disse sentrene fikk støtte:

Secure, resilient, and sustainable electricity distribution grids – FME SecurEL

SINTEF er vertsinstitusjon.

SecurEL skal legge til rette for et sikkert, motstandsdyktig og bærekraftig strømnett, som sikrer både strømforsyningssikkerhet og veien til et nullutslippssamfunn.

Zero Emissions Metal Production – FME ZeMe

NTNU er vertsinstitusjon.

Sentret fokuserer på økt utnyttelse av energistrømmer og karbonnøytralitet i metallproduksjon

Integrated Hub for Energy System Analyses – FME Interplay

SINTEF er vertsinstitusjon.

FME InterPlay vil samle nødvendig kunnskap og verktøy for en integrert tilpasning av det norske energisystemet slik at vi kan nå utslippsmålene innen 2030 og 2050.

Norwegian Research Centre of Excellence for Carbon Capture and Storage – FME gigaCCS  

SINTEF er vertsinstitusjon.

FME gigaCCS vil fremme Norges lederskap for karbonfangst og -lagring (CCS) og støtte den globale implementeringen av CCS.

Norwegian R&D centre for Maritime Energy Transition – FME MarTrans

SINTEF er vertsinstitusjon.

Senteret har som mål å redusere utslippene fra skipstrafikk og øke verdiskapningen til norsk maritim sektor, gjennom en helhetlig tilnærming som dekker hele verdikjeden knyttet til reduksjon av energiforbruk og bruk av alternativ drivstoff.

Next generation and improved circular sustainable battery technology value chain – FME Battery

NTNU er vertsinstitusjon.

Sentret jobber med teknologisk fremdrift, nyskapning og utdanning i de ulike delene av batteriers sirkulære verdikjede.

Norwegian research center for renewal of hydropower technology – FME RenewHydro

NTNU er vertsinstitusjon.

RenewHydro skal utvikle kunnskap og løsninger slik at fleksibel vannkraft kan støtte realisering av energiomstillingen og nå nasjonale energi-, klima- og naturmål.

FME Solar

IFE er vertsinstitusjon.

FME Solar skal bidra til å muliggjøre at industri, offentlig sektor og det norske samfunnet kan utnytte de store mulighetene for innovasjon og verdiskapning innen solenergi.

Fakta om Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME):

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er tidsbegrensede forskningssentre som har en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå. Industribidraget i de ulike sentrene utgjør minimum 50 prosent av finansieringen, men kan utgjøre større andel. Maksimumsfinansiering fra Forskningsrådet er 25 millioner i året.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring