– Tallenes tale er tydelig: Det er planlagt mye utbygging på naturareal i Norge i årene som kommer. Dette gir noen krevende utfordringer. Utbygging er den viktigste årsaken til tap av natur og kan ramme naturlig karbonlagring i skog og myr. Samtidig – for å lykkes med utslippskutt er det behov for at nye arealer tas i bruk, særlig til produksjon og distribusjon av fornybar energi, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Utbygging i Norge skal skje i henhold til godkjente planer fra kommuner eller statlige myndigheter. Miljødirektoratet har sett behovet for en samlet oversikt over hvilke og hvor store områder som er planlagt utbygd i årene framover.

Norsk institutt for naturforskning (Nina) presenterte i fjor høst en samlet oversikt over planlagte, men ikke utbygde arealer etter plan- og bygningsloven. (lenke i tekst) På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norkart nå beregnet hvor store arealer som er planlagt utbygd etter andre lovverk, dette er først og fremst energitiltak som vindkraftanlegg og kraftlinjer, og skogsbilveier. (lenke i tekst).

Miljødirektoratet har sammenstilt disse dataene og laget en kartløsning som viser en samlet oversikt.

Oversikten viser følgende:

• Samlet areal for planlagt utbygd areal i Norge er anslått til i underkant av 4000 kvadratkilometer, noe som tilsvarer arealet av Norges 100 største innsjøer eller over 700 kvadratmeter – en gjennomsnittlig boligtomt – per person i Norge.
• Tallene er ikke direkte sammenliknbare med tallene SSB har for allerede nedbygd areal på totalt cirka 5700 kvadratkilometer. Kommunale utbyggingsområder vil inneholde arealer som uansett ikke vil bli fysisk nedbygd, fordi full utnyttelse i mange tilfeller hverken er mulig eller ønskelig. For kraftlinjer og vindkraftområder er det bare mastepunkter, turbiner og veier som registreres som utbygd areal. Det er likevel ingen tvil om at det er planlagt en betydelig økning av bebygd areal.
• Kommunene har satt av 2166 kvadratkilometer for utbygging til de tre formålene bolig, fritidsbolig og næring.
• Planlagt utbygging til andre formål i kommunale arealplaner er anslått til cirka 1000 kvadratkilometer. NINA understreker at dette er svært usikre tall. Dette anslaget omfatter blant annet veier og andre samferdselstiltak.
• Det er planlagt, meldt eller omsøkt utbygging til energiformål av omtrent 750 kvadratkilometer.
• Anslått utbygging av skogsbilvei i 2024 utgjør arealmessig ikke mer enn 2,65 kvadratkilometer, men strekker seg til omtrent 230 kilometer vei.

Rapporten fra Norkart ligger som vedlegg.

For å kunne beregne og sammenlikne planlagte arealendringer har det vært nødvendig å gjøre noen forenklinger og tilpasninger. Se faktaboks nederst om data som er benyttet, hvordan de er brukt og usikkerhet i anslagene for planlagt utbygging:

– Det er viktig å være klar over at dette er et øyeblikksbilde: Det er ikke gitt at alle planer gjennomføres eller at alle søknader blir innvilget.  Nye planer og søknader vil også komme til. For eksempel er det forventet flere planlagte sol- og vindkraftverk framover, men vi ser også at flere kommuner vil revurdere vedtatte utbyggingsplaner, sier Hambro.

Les mer om at mange kommuner ønsker å revurdere utbyggingsplaner:

Natursats: Mange kommuner vil skåne natur for utbygging

Her kan du se planer i ditt område

Miljødirektoratet har tilgjengeliggjort dataene i et kart hvor du kan gå inn og se hva som er planlagt utbygd i et gitt område. Her inngår for eksempel ikke planlagt veiutbygging som planlegges etter plan- og bygningsloven. NINA har på grunn av stor usikkerhet ikke tatt med stedfestede data for slik utbygging i sitt kart.

– Kartet viser også noe arealtallene ikke viser: Vi bygger ut stort sett overalt i landet vårt, og få områder er uberørt av utbyggingsplaner, sier Hambro

En ytterligere detaljering viser følgende fordeling av typer utbygging:

*Overestimert; omfatter også alternative traseer og oppgraderinger

For vindkraftområdene er det anslått at om lag 3,5 prosent av planområdene fysisk bygges ned med turbiner, veger, transformatorstasjoner og lignende – resten er arealer mellom vindturbinene som i og for seg ikke bygges ned. Men som for andre utbyggingstiltak, har utbygging av vindkraft en påvirkning også på arealer som ikke fysisk bygges ned.

For energitiltak er om lag 95 prosent av de planlagte utbyggingsområdene naturområder i dag (ikke dyrka mark eller allerede utbygde arealer). Tilsvarende tall for kommunale planer er i underkant av 90 prosent.

– Som tabellen viser foreligger det planer for nedbygging av mer natur til fritidsboliger enn til utbygging og distribusjon av kraft. Det er et tankekors. Hvis vi skal lykkes med å kutte klimagassutslippene er fornybar kraft essensielt. Analysene våre viser at vi trenger opp mot 40 terrawatttimer mer fornybar kraft dersom vi skal nå målet om å kutte utslippene med 60 prosent innen 2035, sier Hambro.

Skal vurdere påvirkning på miljøet

Alle kommuner og andre planmyndigheter skal ut fra sine forskjellige lovverk ta hensyn til påvirkning på klima og miljø. Miljødirektoratet har sammen med statsforvalterne ansvar for å veilede planmyndighetene i hvordan en bør ta slike miljøhensyn.

– Alle utbyggere og planmyndigheter har en plikt til å lage gode utredninger av konsekvensene for natur og miljø, og deretter gjøre gode avveininger. Har vi nok kunnskap om området vi vil bygge ut? Er det særlig verdifull natur i området som absolutt ikke bør nedbygges? Har vi alternative områder vi kan bruke som kanskje allerede er forringet av inngrep? Er formålet med utbygging viktig nok? sier Hambro.

Det vil også variere hvor viktig det er å skjerme et gitt naturområde. For klimaet er det for eksempel viktig å ta vare på myr og andre naturtyper som binder karbon. For naturen er det blant annet viktig å spare leveområdene til de mest truede dyrene og plantene, og sikre at vi beholder større sammenhengende naturområder uten inngrep.

Miljødirektoratets veileder for miljøhensyn i arealplanlegging 

Kunnskapsareana for klima og natur i planlegging (webinarserie)

Arealprognose - planlagt omdisponering av naturarealer etter sektorlovverk- Norkart 2024

Fakta: Slik er tallene beregnet

• Data for energitiltak er hentet fra NVE i perioden januar–mars 2024 og er brukt slik de foreligger hos NVE. Tiltak er delt inn i to kategorier: planlagt/meldt/omsøkt og konsesjonsgitt, men ikke bygd. Stikkprøver har vist at en del av tiltakene i den siste kategorien allerede er gjennomført. Vi har ikke noen enkel metode for å fastslå hva som er status for alle konsesjonsgitte tiltak og har derfor ikke tatt med data fra kategorien konsesjonsgitt, men ikke bygd i denne oversikten. Samlet areal for denne kategorien er cirka 125 kvadratkilometer, der det meste av arealet er knyttet til utbygging av nettanlegg og vindkraft.
• Kraftlinjer planlegges i en del tilfeller med alternative traseer for hele eller deler av aktuell strekning.  Areal er beregnet for alle trasealternativer. Noen utbygginger planlegges også som oppgradering av eksisterende linjer. Dette fører til at arealet for kraftlinjer er overestimert.
• Skogsbilveger: Det finnes ikke et datasett som viser kartfesta traseer for planlagte skogsbilveger. Antatt utbygging er her gjort som en framskriving basert på SSBs statistikk for utbygging av skogsbilveger.
• Areal for planlagte energitiltak er analysert opp mot kommunale arealplaner, for å unngå at utbyggingsområder beregnes dobbelt.  Disse analysene viser liten grad av slik overlapp.  92 prosent av arealene i kategorien planlagt/meldt/omsøkt er LNF-områder i kommunale arealplaner, altså områder som ikke er avsatt for utbygging.