Tall fra SSB viser at produksjonen i 2023 var 7,9 milliarder kilowattimer (TWh), en økning på nesten 800 millioner kilowattimer (GWh) fra året før. Samtidig falt produksjonen av fjernkjøling med 5 prosent til 175 GWh.

– Det er veldig gledelig at fjernvarmen fortsetter å vokse og bidra til det grønne skiftet basert på lokal overskuddsenergi. Men potensialet er enda større hvis Regjeringen rydder opp i sentrale rammevilkår for næringen, sier fungerende daglig leder Oda T. Gipling i Norsk Fjernvarme.

Politiske barrierer

Gipling trekker fram strømstøtteordningen for husholdningene og energimerkeordningen for bygninger som spesielt diskriminerende.

– Mens staten betaler ut milliarder i støtte til husholdningenes strømregning, pålegger den samtidig fjernvarmeselskapene å sette ned sine priser til kompensert strømpris, sier Gipling.

Samtidig gjør en forskjellsbehandling av fjernvarme og bygningsinterne varmeløsninger i energimerkeordningen en stor barriere for de lokale fjernvarmeløsningene.

– Dette må nå politikerne ta tak i, hvis de ønsker mer utnyttelse av konfliktfri overskuddsenergi i byene framover, som frigjør kapasitet i kraftnettet. Norge bruker over 50 TWh strøm til å holde bygninger varme hvert år, så her er det mye å ta av, sier Gipling.

Billigere enn strøm

På grunn av generelt lavere energipriser falt gjennomsnittsprisen med 7 prosent for husholdningskundene og hele 22 prosent for næringskundene. I sum betydde dette at fjernvarmebedriftenes salgsinntekter falt med 6 prosent i 2023, sammenlignet med året før.

SSB-tallene viser samtidig at sluttbrukerprisen på fjernvarme for husholdningene var betydelig lavere enn selv den kompenserte strømprisen. Mens husholdningens fjernvarmepris var i gjennomsnitt på 127 øre/kWh i 2023, var den totale strømprisen på 136,5 øre/kWh, inklusive avgifter, men fratrukket strømstøtte.

Lokal varme

Norsk Fjernvarme oppdaterte sitt statstikknettsted fjernkontrollen.no med de nasjonale tallene etter SSBs publisering mandag. Unikt for nettstedet er at også tall på både selskapsnivå og stedsnivå ligger offentlig tilgjengelig.

– Her kan alle se hvor fjernvarmen kommer fra der de bor. Ingen selskap har den samme energimiksen, ettersom fjernvarmen alltid er basert på lokale energikilder, sier Gipling.

På nettstedet er det også en CO2-kalkulator, slik at fjernvarmekunden kan regne ut utslippet fra sitt forbruk av fjernvarme.

Overskuddsvarme fra avfallsforbrenning er fortsatt den største kilden til fjernvarme i Norge, men andre kilder øker mer.

– En vesentlig del av veksten i skyldes økt bruk av bioenergi, men også økt bruk av fleksible elektrokjeler, sier Gipling.

Størst vekst i husholdningene

Tjenesteytende næringer er det største markedet for fjernvarme, med 54 prosent av fjernvareforbruket i fjor. Husholdninger sto for 27 prosent, mens rundt 17 prosent gikk til industri og bygg og anlegg.

Veksten var likevel størst for husholdningene, som brukte 16,5 prosent mer fjernvarme enn året før. Tjenesteyting økte med 11 prosenyt, mens det økte med 8 prosent for industrien.

Hovedårsaken til økningen er et kaldere 2023 enn 2022, og lavere energipriser, men også flere kunder for selskapene.