– Grubbegata 14 er en historisk gård, gjerne kalt Clausengården på folkemunne. Bygget ble reist på slutten av trettitallet, så det har stått i mer enn åtti år. Nå ønsker vi å ruste bygget opp for den neste perioden. Og når vi nå først skal gjøre det, ønsker vi å gjøre det skikkelig, forteller forvalter og utbygger Knut Peter Clausen.

Det er et godt og robust bygg, som opprinnelig ble tegnet som et trykkeri. Bygget er altså konstruert med tanke på bæreevne og tungt utstyr, og etasjehøyden er god.

– Sånn sett er det et behagelig bygg å rehabilitere. Det vi gjør nå, er å forberede bygget for de neste åtti årene. Familien Clausen har vært eier av gården i hele perioden, og slik vil det fortsatt være. De har ingen planer om å selge gården, sier prosjektleder i Magna Prosjekt AS, Mathias Richter Kolsaker.

Miljø, klima og bærekraft

– Knut Peter Clausen er veldig opptatt av bærekraft og langsiktighet – i likhet med hele den familien. Vi går derfor for en BREEAM-NOR Excellent-sertifisering av bygget, og dette arbeidet er også blitt et kandidat-prosjekt for FutureBuilt. Dette er de to store målene i prosjektet, når det gjelder miljø, klima og bærekraft, fastslår Kolsaker.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Sertifisering av et allerede eksisterende bygg er noe helt annet enn å sertifisere noe som er bygget nytt. Det er et annet ball-game. Du kan ikke sette streker hvor du vil på tegningen, for å si det slik. Kravene til bruk av energi er strenge, og de henger høyt. Å nå kravene i til FutureBuilt og BREEAM-NOR Excellent er krevende når det gjelder et historisk bygg som allerede står der.

I tillegg til FutureBuilts obligatoriske kriterier, må alle prosjektene velge minimum ett tilleggskriterium, opplyser det innovative innovasjonsprogrammet. FutureBuilt fungerer i praksis som et utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen.

Økser hardt i miljøregnskapet

I Grubbegata 14 har de valgt to slike tilleggskriterier; plast og sirkulære bygg. Prosjektet skal redusere bruken av plast både i byggefasen og i det ferdige bygget.

– Vi ønsker å redusere behovet for tilført energi, så mye som mulig. Dette er som regel den viktigste målestokken. Vi spør oss selv hvor mye energi vil trenger, for å kunne drive bygget både sommer og vinter, fortsetter Kolsaker hos Magna Prosjekt:

– Det er mange måter vi kan redusere forbruket på. Det aller viktigste er å redusere behovet for oppvarming. Som regel er tiltaket å isolere, tak, vinduer, vegger og så videre. I tillegg er det mye å hente på ventilasjon og smart styring. Vi ser blant annethar blant annet sett etter muligheter for å fjerne behovet for kjøling på sommerstid.

– Når det gjelder Futurebuilt-prosjektet, er det strenge krav til klimagassutslipp i byggefasen. Vi må altså bruke riktige materialer og byggeteknikker, samt implementere strategier som gjør at utslippene blir så små som overhode mulig. Det beste viktigste grepet vi gjør er selvsagt åat vi ikke bygger nytt, og men at vi heller rehabiliterer. I tillegg forsøker vi å velgevelger vi materialer som kommer med svært lette klima-foavtrykk, for eksempel ved å bruke tre i stedet for stål, og lavkarbon- for tradisjonell betong. Det er mange slike valg som i sum utgjør en vesentlig forskjell i miljøregnskapet.

Jakt på ombruksmaterialer

Grubbegata 14 er nå i en forprosjektfase, og planen er at forprosjektet skal være klart i april/mai. Byggestart blir tidligst i 2025.

– Vi er ikke kommet langt nok ennå til å konkludere med hvilke valg vi endelig tar, men det viktigste grepet har vi allerede bestemt oss for: Vi rehabiliterer gården, i stedet for å rive og bygge nytt. Vi gjør minst mulig endringer i opprinnelig konstruksjon. Vi ser også på mulighetene for å bruke tre i størst mulig grad, i de nye konstruksjonene. Det bilr også en jakt på ombruksmaterialer. For eksempel forsøker vi å få tak i et betongdekke for gulv, som er hentet fra bruk i et annet, allerede eksisterende bygg.

– Vi har leietakere i bygget ut året, så oppstart av prosjektet vil starte en gang på nyåret i 2025. Målet er å ha nye leietakere inne i det rehabiliterte bygget i løpet av sommeren året etter. Det at vi har litt tid inneværende år, gjør at vi bedre kan planlegge hva slags ombruksmaterialer vi ønsker oss – ettersom vi ønsker oss store klimagassbesparelser. Det er viktig for oss at dette ikke bare blir ombruk som sminke og staffasje, men at det er ombruk som faktisk har en skikkelig effekt i miljøregnskapet. Omruke er veldig i vinden for tiden, men jeg mener det er veldig viktig at vi prioriterer tid og energi på å finne de materialene som virkelig monner i den store sammenhengen.

– Clausen har fungert mer eller mindre som en vaktmester i bygget de siste årene, og han har mange hstorier om ting som ikke fungerer optimalt. Dette skal vi endre på nå, slik at bygget enkelt kan driftes effektiv. Vi skal velge kvalitetsprodukter, men også legge om til fleksibilitet – som at det er muligheter til å gjøre ting annerledes i tiårene fremover, etter hvert som ny teknologi og løsninger bilr tilgjengelig. Det skal være enkelt og lite ressurskrevende å gjøre endringer og tilpasninger mellom de ulike leietakerne, slik at miljøregnskapet vårt også ser bra ut i årene fremover.

Mest mulig fleksibilitet

– Vi legger mye i smart planlegging av teknisk grid, slik at vi har ventilasjon, sprinkel og lys satt opp på en slik måte at vi kan flytte en kontorskillevegg noen meter, uten at det medfører et behov for at aggregat for ventilasjon eller andre store tekniske installasjoner må endres på. Vi satser også på å ha færrest mulig tunge komponenter i disse områdene, også av hensyn til fleksibiliteten.

– Det er ekstremt motiverende å jobbe med en så ambisiøs utbygger som Knut Peter Clausen. Det gjør at vi strekker oss lenger, og teamet er inspirert til å finne de gode og innovative løsningene, avslutter Kolsaker.