Godt inneklima kjennetegnes ved frisk luft uten partikler og forurensning og behagelig temperatur. Dårlig inneklima kan være helseskadelig, gi nedsatt produktivitet og dårlig komfort, forklarer Niels Lassen, sjefsrådgiver for energi og inneklima i Skanska Teknikk.

Niels Lassen. Foto: Skanska

Det er stor forskjell på hva som kreves for å få godt inneklima og samtidig sikre lavt energiforbruk når det kommer til nye og gamle bygg.

– Nyere kontorbygg kan ha så lavt energibehov som 30 kilowattimer per kvadratmeter bruksareal per år, før man trekker fra eventuell lokal energiproduksjon. Stort lavere kommer man ikke med dagens teknologi. Energimerke A er til sammenligning 105 kilowattimer per kvadratmeter per år. Disse byggene har veldig godt inneklima kombinert med lavt energiforbruk, sier Lassen.

Isolert bygningskropp

Det er mer relevant å snakke om et motsetningsforhold mellom godt inneklima og lavt energiforbruk i eldre bygg. Gjennomsnittlig energiforbruk i norske kontorbygg i dag er 210 kilowattimer per kvadratmeter per år, mange forbruker over 300, ifølge Lassen.

Hovedutfordringen med disse byggene er at de er dårlig isolerte.

– Når vi snakker om energieffektivisering, snakker vi gjerne om passive og aktive tiltak. Gode, passive tiltak er en godt isolert bygningskropp, godt isolerte, moderne vinduer med trelagsglass og isolasjon. Man snakker også om termisk masse, som er tunge materialer som stabiliserer temperaturen. I nybygg er dette på plass fra start, men i eldre bygg kreves det ofte store investeringer. Aktive tiltak handler om aktiv teknologi som ventilasjonssystemer, varmepumper og belysningssystemer. Disse er gjerne enklere å implementere i eksisterende bygg, sier han.

Soneinndeling

Ny teknologi bidrar til å gi energieffektiv ventilasjon og varme. Gjennom å dele bygg inn i soner, får man data som kan gi mulighet til å styre temperatur og luftgjennomstrømning mer målrettet. Men; dette fungerer ikke alltid i praksis, ifølge Lassen.

– Anleggene er ofte komplekse og tiltak gjennomføres ofte for fort uten tilstrekkelig kvalitetssikring og opplæring. Da kan denne typen teknologi ende opp med å bli både en vedlikeholdsutfordring og et energisluk, sier Lassen.

Lassen mener lovverket knyttet til inneklima fungerer godt, men at den i noen punkter er for streng.

– Lovverket går litt for langt på for eksempel luftmengde, som i noen tilfeller er unødig høye. Kravstillingen bommer litt og kan bli hemmende, for eksempel om man ønsker å benytte naturlig ventilasjon, sier han.

Påvirker sårbare grupper

Mads Mysen er fagdirektør i GK Norge AS, som designer og leverer ventilasjonssystemer. Han sier at inneklima påvirker helse, trivsel, velvære, humør og produktivitet.

Mads Mysen. Foto: GK Gruppen AS

– Hensikten med en arbeidsplass er å produsere verdier, så sånn sett er det kontraproduktivt å ha et dårlig inneklima. Kostnaden med et godt inneklima er mindre enn verditapet på redusert produktivitet. Og dårlig inneklima går fortere ut over sårbare grupper som sliter med astma, allergi og hypersensitivitet, sier Mysen.

Det finnes mye kunnskap om hva som gir godt inneklima. Det er avgjørende å ha et system som gir riktig temperatur og luftkvalitet basert på sensorer og godt romkontrollsystem. I et bygg som er tett og godt isolert ligger det et godt grunnlag for å ventilere presist og med lav energibruk. Ny teknologi bidrar også til energieffektive løsninger, og det skjer mye på romkontroll- og systemsiden. Men det er ikke alltid markedet er åpent for nye løsninger, mener Mysen.

– Mange er opphengt i å videreføre tradisjonelle løsninger. Noen ganger lønner det seg å se på automasjon, ventilasjon og andre kulde-varme-kilder samlet, sier han.

Individuell tilpasning er mer utfordrende i rom hvor mange oppholder seg. Ikke alle er enige om hva som er behagelig inneklima, særlig knyttet til temperatur. Lokale varmekilder er blant de mest effektive løsningene. Varme stoler, varme musmatter og dyser fra taket som kan kompensere for inntil tre grader temperatur er tilgjengelig.

– Det er utviklet mye prop tech, løst utstyr, overvåkning og lokale varmekilder, men det har i liten grad funnet veien til det norske markedet fordi etterspørselen mangler. Det vil si; mange er opptatt av inneklima og vi ha bedre løsninger, men er ikke villig til å investere. Det er et paradoks, sier Mysen.