I møte med økende krav og større oppmerksomhet om bærekraftig og klimavennlig byggenæring, er økt kompetanse et helt sentralt virkemiddel. Grønn kompetanse og bærekraft er på full fart inn i læreplanene på videregående skoler landet rundt, men det er også behov for å styrke kunnskap og kompetanse hos fagarbeiderne i bedriftene, både blant de som har jobbet noen år og veteranene, påpeker Per Skau, som er faglig sekretær i Fellesforbundet.

– For å sørge for at vi bevarer konkurransekraften må arbeidskraften ha bred og relevant kompetanse. De må ha påfyll av kompetanse slik at vi også i fremtiden har verdens beste fagarbeidere, sier Skau.

Ønsker standardprogram

Det kreves omstillinger i byggenæringen for at klimamålene i Parisavtalen skal oppfylles. Skau trekker frem flere punkt det er viktig å styrke.

Per Skau. Foto: Willy Bergsnov

– I byggebransjen er det mye avfall, så avfallshåndtering må ligge i ryggmargen helt fra ledernivå. Bransjen trenger kunnskap om energibruk både under oppbygging og i byggets levetid. Byggebransjen er spesiell fordi hvert bygg som settes opp er nytt. Da må kompetansen for å løse det på en bærekraftig måte ligge i bunnen. Jo mer kompetanse, jo mer forståelse, sier Skau.

Det nytter ikke å tenke «gammeldags», påpeker Skau. Den selvstendige fagarbeideren må selv være med i omstillingen og opparbeide seg kunnskap, ikke bli fortalt ovenfra hva som må til. Et av virkemidlene er bransjeprogrammet, et trepartssamarbeid for utvikling av kompetansetilbud innen de forskjellige bransjene – hvor partene har stor innflytelse. I bransjeprogrammet jobber partene i arbeidslivet sammen for å utarbeide moduler som fagarbeidere kan gjennomføre for å øke kompetansen innenfor en rekke fag.

– Bransjeprogrammet er en suksess, men det er på mikronivå. Vi ønsker modellen bransjeprogrammet bygger på som standardprogram for alle bransjer. Fagfolk trenger etterutdanning på det grønne skiftet, som man kan ta når det passer, og som er tilpasset bransjen, sier Per Skau.

Etterutdanning + jobb

Via bransjeprogrammet lyste Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i fjor ut midler til utvikling av utdanningtilbud for industri- og byggenæringen. Det er fire hovedpunkt knyttet til bærekraft som er i ferd med eller allerede satt ut i live på utdanningsinstitusjoner rundt om i landet: helhetlige energisystemer, energirådgiver, praktisk ombruk og sirkulær økonomi og planlegging av sirkulære bygg.

Kjetil Tvedt. Foto: Nicolas Tourrenc

– Sirkulær økonomi og ombruk er i gang i Bergen, det blir spennende å se hvilke erfaringer de gjør seg, og om de får tatt kunnskapen i bruk. Målet med modulene er å øke produktiviteten, omstillingsevnen og kunnskapen både i bedriftene og for den enkelte. Det er viktig at det som tilbys er effektivt og ikke for langvarig. Vi må senke terskelen for å ta etter- og videreutdanning, og gjøre det lettvint å gjennomføre for folk i arbeidslivet, sier Kjetil Tvedt, som er kompetansedirektør i NHO Byggenæringen.

Krevende kuttmål

Frem til 2030 er NHO Byggenæringens mål å kutte utslipp med 55 prosent.

– Det er krevende å få til, og mange må trekke i samme retning. Og det er helt avgjørende at fagfolket har forståelse og teknisk innsikt for å søke mot nye løsninger. Alle må omstille seg, og noen er lenger fremme i skoen enn andre. Kravene fra kundene gjør at en må rigge seg. Jeg opplever at de fleste er åpne for det, både de som er gamle i gamet og de ferskere, sier Tvedt.

Han peker på at fagarbeiderne er helt sentrale i det store arbeidet som ligger i å kutte klimagassutslippene.

– Fagarbeidere må ha kompetanse til å utføre de faktiske oppgavene, og til å forstå den nøkkelrollen de har i bidra til å kutte utslippene. Internopplæring i bedriftene foregår kontinuerlig, men det er også stort behov for formelle utdanningsløp i form av etter- og videreutdanning for å øke kompetansen og sikre en bærekraftig byggeindustri, sier Kjetil Tvedt.