Finanstilsynet kom i dag med sin evaluering og råd til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om ny utlånforskrift fra 1. januar 2025.

Finanstilsynets foreslår at gjeldende regulering i hovedsak videreføres.

Skuffet over Finanstilsynet

– Vi er skuffet over Finanstilsynet. De gjør nok en gang en for dårlig utredningsjobb. Det er kritikkverdig at det er selektiv kildebruk og manglende referanser til øvrig forskning på området, sier Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen.

– Dette er særlig oppsiktsvekkende sett i lys av flere norske økonomer i vår gjorde en gjennomgang av forskningen på tema i Samfunnsøkonomen, og nettopp konkluderte med at det er usikkert om reguleringen faktisk har oppnådd målet om redusert sårbarhet i husholdningene og vekst i boligpriser og gjeld. I stedet har forskriften bidratt til større ulikhet i samfunnet og gjort sårbare husholdninger enda mer sårbare, sier Lauridsen.

– Vi forventer vi at Finansdepartementet ser bort ifra Finanstilsynets råd, da det strider imot enhver logikk å beholde reguleringer som har store skadevirkninger og ikke virker etter hensikten, på peker han.

– Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) gjorde klokt i å redusere stresstesten i utlånsforskriften for snaue to år siden. Nå gjør han klokt i å la den utløpe fra nyttår. Den var ment å være en midlertid regulering og da bør den også forbli nettopp det, sier Lauridsen.

Forskriften gjør boligkrisen verre

Siden sommeren 2022 har nyboligsalget falt med over 50 prosent, og vi går ifølge Prognosesenteret mot den laveste boligbyggingen i Norge siden 1946.

– Tilbakeslaget for boligbyggingen er i prosent større enn tilbakeslag for oljeinvesteringene under oljekrisen i 2014 og 2015. De lave boliginvesteringene vil fortsette å dra ned norsk økonomi i mange år fremover, sier Lauridsen.

– Oljekrisen ble møtt betydelige motkonjunkturtiltak, henholdsvis lavere rente og finanspolitisk stimulans. Sjokket boligbyggingen og byggenæringen har opplevd de siste to årene har Norges Bank og regjeringen kun sittet og sett på, sier han.

– Det eneste man kan gjøre kort sikt for å stimulere boligbyggingen er å fjerne utlånsforskriften. Det vil virke umiddelbart. Og behovet for flere boliger er stort. Det er det ekstreme presset og veksten i leieprisene et eksempel på.

– Lav boligbygging og kredittregulering vil kun gjøre de problemene vi har i boligmarkedet nå verre. Det vil bli trangere i døren i eie- og leiemarkedet, høyere priser og større ulikhet da foreldrebanken blir viktigere.

Nedgang i realgjelden

Norge har ved utgangen av 2024 praktisert kredittrasjonering i over ni år. Forløperen til dagens forskrift ble vedtatt av tidligere finansminister Siv Jensen (Frp) 1. juli 2015.

– Gjeldsveksten i Norge er kommet betydelig ned siden toppen i mars i 2017 på 6,4 prosent og ligger ifølge SSB nå på en 12-måneders vekst på 3,6 prosent. Det viser at forskriften virket på det svært lave rentenivået vi hadde fra 2015 til i 2022, sier Lauridsen.

– De siste årene har både gjeldsveksten og utviklingen i boligprisene vært svak. Renten er ikke lenger lav, og inflasjon og solid lønnvekst har gjort norske husholdningers gjeld mindre i reelle kroner. De siste årene har vi opplevd realgjeldsnedgang i Norge, sier han.

– Realgjeldnedgangen og at boliger i Norge reelt sett er blitt billigere betyr også redusert risiko for finansiell ustabilitet. Dessuten må nordmenn gjeldsmengde sees i sammenheng med nordmenn evne til å bære gjeld, eierlinjen i boligmarkedet og generelt høye inntektsnivå.

– Gjeld er et verktøy for å finansiere velstand i fremtiden, og i dag hemmer utlånsforskriften vanlige lønnsmottageres evne til å finansiere fremtidig velstand gjennom å eie egen bolig, presiserer Lauridsen.

Høyere renter og ny finansavtalelov

Siden utlånsforskriften ble innført har det skjedd strukturelle endringer i markedet for boliglån som gjør reguleringen overflødig.

– Prisen på penger, altså renten, er nå på vei mot mer normale historiske nivåer. Det er svært lite sannsynlig at vi skal tilbake til styringsrenter mellom 0 og 1 prosent og i hvert fall ikke på minussiden. Med en annen pris på penger skal kredittrasjonering via utlånsforskriften avskaffes, sier han.

– Renteøkningen innebærer at en av de prinsipielle begrunnelsene for utlånsforskriften, lave renter, ikke lenger er til stede, sier Lauridsen.

– Dessuten fikk vi en ny finansavtalelov fra 1. januar 2023, hvor bankene ikke lenger har en frarådingsplikt, men en avslagsplikt. Dette gjør både den individuelle og systemiske risikoen for uvettig utlån betydelig lavere enn tidligere, sier han.

– Avslagsplikten i kombinasjon med høyere rente gjør det også vanskeligere for mange å få boliglån i Norge, samt at bankenes risikovurdering ved utlån er en annen. Finansavtaleloven sikrer mange av de mekanismene som utlånsforskriften allerede regulerte, understreker han.

– I sum mener vi derfor utlånsforskriften må avskaffes. Den er utgått på dato, og Finansdepartementet trenger egentlig ikke foreta seg noe. De kan bare la den dø ved årsskiftet, avslutter Lauridsen.