Dette er en kronikk av Morten Nordskag, kommunikasjonssjef politikk og kommunikasjon i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vår oppmerksomhet har i mindre grad dreid seg om tilskudd og støtteordninger men er rettet mot manglende forslag eller signaler om endringer i regelverket som kan forbedre miljøinnsats og resulater fra bygg og eiendomssektoren.

Til finanskomiteen etterlyste vi endringer i dokumentavgiften og endringer i avskrivingsregler for solcelleanlegg på tak. Slik dokumentavgiften er utformet i dag er det for utbygger billigere å rive og bygge nytt, enn å rehabilitere ved å bevare bygningen eller bærende konstruksjoner. Utbyggere som velger å rive bygningen(e) og faste anlegg for å bygge nytt, betaler ikke dokumentavgift for annet enn salgsverdien av tomten. Utbyggere som velger en klima- og miljøvennlig løsning, som å bevare bygningen eller bærende konstruksjoner, straffes gjennom å betale dokumentavgift både for verdien av den faste eiendommen og for tomteverdien.

Vi påpekte også at takmonterte solcelleanlegg som er forankret med vekter må få samme avskrivingsregler som andre solcelleanlegg i bygninger. I juridisk sammenheng anses vektmonterte solcelleanlegg som det samme som fastskrudde solcelleanlegg eller solcelleanlegg integrert i byggets fasade. Dette innebærer at avskrivningstiden for vektmonterte solcelleanlegg langt overstiger anleggets forventede levetid. Årsaken til at byggeiere ikke skrur solcelleanlegg fast i taket, men monterer dem med vekter, er at byggeier vil unngå å utsette bygget for mulige skader og unngå råte. Skal vi realisere målet om 8TWh solkraft innen 2030 må regjeringen legge til rette for lønnsomme investeringer. Tak egner seg godt for solceller, og vektmonterte solcelleanlegg må få samme avskrivingssats og avskrivingstid som solcelleanlegg montert på bygning.

I energi- og miljøkomiteen gjorde vi komiteen oppmerksom på at Direktoratet for byggkvalitet skal levere et svar til KDD 1. desember i år på temaet energibruk ved rehabiliteringer. Her håper vi, men det er slettes ikke gitt, at det vil bli foreslått endringer i TEK som inkluderer et separat regelsett for energibruk i bygg ved hovedombygning. Vi la vekt på at det er også andre tiltak enn å forsterke klimaskallet til bygninger som kan redusere energibruken i bygg når disse rehabiliteres. Slike tiltak inkluderer forbedringer av tekniske anlegg, ventilasjon, belysning og varmtvann, og er ofte raskere å innføre, og i mange tilfeller de mest kostnadseffektive løsningene. Vi understreket at konsekvensen av at gårdeier ikke kan benytte tekniske tiltak til å innfri energikrav ved hovedombygning leder ofte til riving, noe som skaper store og unødige klimagassutslipp! Og selv om det er mulig å søke unntak fra energikravene, stilles det da ingen energikrav.

Vår andre oppfordring til komiteen var å be regjeringen sørge for at offentlige virksomheter går foran i arbeidet med klimagassreduksjoner og energieffektivisering gjennom å anvende klima- og miljørettede leiekontrakter i statlige, fylkeskommunale og kommunale leieavtaler med private byggeiere. Tilbakemeldingen fra våre eiendomsmedlemmer er at de offentlige leietakerne svært sjelden etterspør miljø- eller klimakrav, det være seg miljøsertifiserte bygg, eller bygg med høy energikarakter. Stat, kommuner og fylkeskommuner er en betydelig leietaker i markedet for næringsbygg, og ved å anvende leiekontrakter som sikrer at det offentlige leier lokaler som er miljøsertifiserte og/eller har oppnådd en minimumskarakter i energimerkeordningen, gir dette byggeiere insentiv til å investere i miljø og energitiltak i bygningen. Dette er også et poeng som energikommisjonen anbefaler.

Våre forslag til anmodningsvedtak

Våre forslag til såkalte anmodningsvedtak, der stortinget eksempelvis ber regjeringen om å gjennomføre endringer i regelverk, har vi listet under. En grundigere utledning av begrunnelsene for forslagene finner du ved å bla deg igjennom de politiske strakstiltakene som vi lanserte med Norsk Eiendom under Arendalsuka i år.

Anmodningsvedtak i finanskomiteen:

– Stortinget ber regjeringen utvide særregelen om dokumentavgiftsgrunnlag for nyoppført bygning og bygg under arbeid, som innebærer at dokumentavgift kun beregnes av salgsverdien av tomta, til også å gjelde for det tilfelle at utbygger har valgt å bevare betongkonstruksjoner og andre bærende konstruksjoner.

– Stortinget ber regjeringen om å endre plasseringen av alle solcelleanlegg montert på tak, og som er aktivert og forsyner bygningen og eventuelle tilliggende bygninger med elektrisk kraft, fra saldogruppe h til saldogruppe, j slik at alle takmonterte solcelleanlegg avskrives som fast teknisk installasjon og likebehandles med solcelleanlegg montert på bygning eller på annen måte er fastmontert.

Anmodningsvedtak i energi- og miljøkomiteen:

– Stortinget ber regjeringen i den pågående revisjonen av byggteknisk forskrift sørge for at det utarbeides separate energikrav til bygg som gjennomgår hovedombygging. Dette må være funksjonskrav som gir fleksibilitet til å velge de løsningene som er best egnet for en gitt type bygg ut fra et kost-/nytteperspektiv. Det bør i tillegg stilles krav til komponenter som vinduer, dører og tekniske systemer når de skiftes ut, slik at mindre tiltak som ikke omfattes av hovedombygging også underlegges energikrav.

– Stortinget ber regjeringen om å utvikle klimarettede leiekontrakter som fastsetter krav om at bygningen er miljøsertifisert eller har oppnådd energikarakter A i nyere bygg og minimum energikarakter C i eldre bygg, og at statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter tar disse i bruk fra 2025.