Siden 2002 har Ruteretur AS hatt en returordning som har samlet inn mer enn 1 million PCB-ruter i Norge. Ordningen finansieres gjennom «utvidet produsentansvar», som betyr at et vederlag for hver isolerglassrute som settes ut på det norske markedet, finansierer ordningen.

På vegne av sine eiere sier Ruteretur AS at denne etablerte returordningen heretter bør benyttes for å samle inn de 1 million kilo med glass som i dag går utenfor ordningen og dermed havner på deponi hver måned.

Daglig leder Sverre Valde og styreleder Hilde Widerøe Vibe har nå møtt Energi- og miljøkomiteen på Stortinget og presentert en rapport som viser at en utvidelse av produsentansvaret kan gi samfunnsøkonomiske besparelser på 2,5 milliarder kroner frem mot 2040.

Vil endre avfallsforskriften

En utvidelse av ordningen til å gjelde for håndtering av alle isolerglass fra renovering og rivning vil innebære behov for et høyere vederlag. Stordriftsfordelene vil likevel gi en besparelse mer enn dobbelt så stor som økningen i vederlaget.

Ruteretur har utarbeidet et nytt forslag til kapittel 14 i Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

– Vår sak ble tatt godt imot i komiteen og vi fikk lang taletid. Vi håper nå at Energi- og miljøkomiteen kan legge press på saken slik at Klima- og miljødepartementet sender vårt forslag ut på høring. Det er ikke store endringene som skal gjøres. Vi håper dette kan skje innen årsskiftet, men da skal vi nok være heldige, sier Valde.

Fornøyd eier

Bjørn Glenn Hansen, er tidligere styreleder og nå styremedlem i Ruteretur AS, og daglig leder i Glass og Fasadeforeningen.

– Etterspørselen etter kassert bygningsglass som råvare er økende, spesielt innen byggebransjen. Glass kan gjenvinnes til nytt bygningsglass, i ulike isolasjonsmaterialer, fyllmasser og som komponent i betong. Per i dag resirkuleres glass fra PCB-ruter og kapp og avskjær fra glassproduksjon til glassvatt hos Glava. Isolasjonsprodusenten ønsker seg mer av dette glasset. Samtidig ønsker glassindustrien å øke andelen av resirkulert glass i produksjon, for å redusere uttak av ny råvare, avfallsmengder og energikostnader.

Resirkuleringspotensiale for glass som havner på deponi er enormt. Får man dette på plass i Norge, følger kanskje Europa etter. I så fall kan det bli mulig å dekke etterspørselen fra produsenter av både glass og glassvatt. Gjennom en ordning som altså ikke pådrar staten kostnader, og som kommer miljøet og samfunnet til gode, sier daglig leder i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.