SE BLADARKIV
Det globale materialforbruket har tredoblet seg de siste 50 årene, og står i dag for 55 prosent av klimagassutslippene og 90 prosent av verdens naturtap. Klima- og naturkrisen er en ressurskrise. Norge er blant landene med høyest materialforbruk, som ligger 70 prosent over europeisk gjennomsnitt og mer enn tre ganger det planeten tåler. Skal Norge oppfylle sine forpliktelser i Paris- og naturavtalen, er det nødvendig med en rask omstilling. Ansvaret hviler på både politiske ledere og næringslivet.
Rapporten er den første av sitt slag, og analyserer hvilke sektorer i Norge som forbruker mest ressurser. Innen to av sektorene viser rapporten hvilke tiltak som vil monne mest for å få ned materialforbruket.
– Vi håper denne rapporten blir en vekker om at vi kan redusere fotavtrykket vårt betraktelig ved å innføre tiltak vi allerede kjenner til og vet at virker. Som et av landene i verden med høyest materialforbruk, har Norge både muligheten og ansvaret for å lede an i den kursendringen planeten trenger. Det er bare politisk vilje det står på, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Rapporten tar for seg åtte sektorer og deres forbruk av viktige naturressurser som mineraler og metaller, fossile brensler og biomasse som mat og trevirke. I tillegg ser rapporten på sektorenes påvirkning på ni kritiske miljøkategorier som sammen utgjør planetens tålegrense. Norges materialforbruk inkluderer ressursbruk knyttet til produkter og tjenester som konsumeres i Norge, og ekskluderes eksportprodukter.
Stort potensial i bygg- og anlegg og transportsektoren
I to av sektorene med størst materialfotavtrykk, bygg og anlegg og transport, finner rapporten et betydelig potensial for å redusere forbruket av naturressurser. I bygg- og anleggssektoren er potensialet for reduksjon på 72 prosent, mens det i transportsektoren er på hele 76 prosent.
– Vår scenarioanalyse viser at tiltak i disse sektorene alene kan redusere Norges totale materialfotavtrykk med over 10 prosent. Dette forutsetter at både myndigheter og bransjeaktører tar ansvar og gjennomfører tiltak som økt arealutnyttelse, forlenget levetid på bygg, økt bildeling, og alternative transportformer, sier Hanne Thornam, partner og nordisk leder for klimaendringer og bærekraft i EY.
Nødvendige tiltak for en sirkulær økonomi
I tillegg til sektor-spesifikke tiltak og strategier foreslår rapporten noen viktige tiltak som vil bidra til å fremme skiftet til en sirkulær økonomi.
- Høyere politiske ambisjoner: Norges strategi fra 2021 og handlingsplan fra 2024 er ikke tilstrekkelig ambisiøse. Norge trenger et nasjonalt mål for reduksjon av materialfotavtrykket og standardiserte rapporteringskrav for næringslivet.
- Mer radikale tiltak: Politikken må strekke seg forbi gjenvinning og fokusere mer på forbud, reduksjon og gjenbruk, som gir større effekt på ressursbruk.
- Offentlige anskaffelser som drivkraft: Offentlige anskaffelser står for 35 prosent av offentlig forbruk. Innkjøp må prioritere sirkulære produkter og tjenester basert på bærekraftige kriterier.
- Like konkurransevilkår: Regjeringen må fjerne økonomiske og regulatoriske barrierer som hindrer bedrifter i å innføre sirkulære forretningsmodeller, samtidig som miljøvennlig design stimuleres.
- Sirkulært forbruk: Regjeringen må veilede forbrukerne, blant annet ved hjelp av digitale produktpass som gjør det enklere å ta informerte valg basert på mer enn pris.
– Skal Norge lykkes med å omstille seg til en sirkulær økonomi og redusere sitt materialforbruk, er det avgjørende at politiske og økonomiske strukturer endres i tråd med anbefalingene. Første steg må være å innføre et nasjonalt mål for reduksjon av materialfotavtrykket, slik at alle aktørene som er involvert drar i samme retning, avslutter Andaur.
