Vi spurte administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus om det er mulig å standardisere seg til bærekraftig utvikling. Men vi ville også vite hva han tenker om utfordringene vi står overfor:

– Standarder er et virkemiddel, et verktøy, som er ganske kraftig, som er ganske nyttig, sier han innledningsvis, men minner samtidig om at de ikke er svaret på alt.

– Disse store utfordringene som samfunnet står overfor, det nytter ikke at den enkelte borger eller at den enkelte virksomhet løser dette på egenhånd. Disse utfordringene, disse problemstillingene, de er altfor store, altfor komplekse, de krever samarbeid. De krever samhandling, understreker Mehus, både på tvers av virksomheter, på tvers av kommuner, og på tvers av landegrenser.

– Dessuten krever veldig mange av dem at man får tilgang til beste praksis. Altså, hva er den enkleste og beste måten å gjøre dette på. Og alt det bidrar standarder til, slår han fast.

– Og det nivået og den kompetansen, det blir alle til del gjennom standardisering. Det vil si at når man flytter kunnskapsfronten som ligger i standardene, så flytter man egentlig hele verden. Og alle de som bruker standardene, kommer til å få glede av oppdatert kunnskap og oppdatert kompetanse gjennom standardene, forklarer Mehus.

– Tilbake til spørsmålet, «kan vi standardisere oss til bærekraftig utvikling,» tenker jeg at svaret er både ja og både nei. For det at nei, det er ikke nok i seg selv. Men ja, for det at det er en forutsetning. Jeg tror det er helt umulig å tenke seg å takle disse store utfordringene uten å ha standarder som beskriver hvordan.

Avgjørende for gjenbruk

Mehus har tidligere jobbet aktivt med Building SMART og BIM.

– Og fortsatt mener jeg mange av de konseptene som kommer derfra er viktig og riktig og gode. Jeg tror de er en forutsetning for å gjennomføre et digitalt skifte i byggenæringen. Jeg tror de er en forutsetning for veldig mange av de ambisjonene man har knyttet til bærekraft og klima, sier han, ved at de gir bedre oversikt over data og forenkler og effektiviserer byggeprosessen, spesielt gjennom bruk av Åpen BIM.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Noe av det som har manglet, ifølge Mehus, er standarder for gjenvinning av byggeavfall. For skal man drive industrialisert med brukte byggevarer og ha et reelt annenhåndsmarked med litt større volum, må man vite eksakt egenskapene til de byggematerialene man ønsker å bruke på ny.

Av nytt nevner han prosjektet Omtre, hvor Standard Norge har utgitt en standard. De jobber i tillegg med å utvikle flere standarder for dokumentering og gjenbruk av trevirke. De har også laget en standard for ombruk av hulldekker.

– Ideelt sett følger egenskapene byggevaren gjennom livsløpet til byggevaren. Og for sirkulær økonomi så er jo det noe av prinsippet, påpeker Mehus.

– Her møter sirkulær økonomi – opplever jeg – BIM, og idéen om at egenskapene til produktene må være en del av livsløpet til bygningen. For det har mye å si for forvaltning, drift og vedlikehold. Men det har også mye å si for hva som skjer med byggevaren når bygget er ferdig.

Derfor anser Mehus Digitale produktpass, hvor produkters egenskaper følger dem gjennom hele livsløpet, som svært relevant og viktig. Ordningen etableres nå i Europa, nettopp for at man skal kunne etablere et sekundærmarked.

– Og her er selvfølgelig standardene helt avgjørende. Uten standardene, er det ingen som vet hva man skal gjøre.

Relevante områder

– Dere publiserte de tre første ISO-standardene for sirkulær økonomi for ikke så lenge siden?

– Det er en stor milepæl, sier Mehus, som forklarer at disse tre første ikke bare er for byggenæringen.

Disse er ganske overordnede, men det ventes flere standarder på nye områder ettersom fagfeltet utvikles.

– På hvilke andre områder er standarder relevante for bærekraftig utvikling?

– Jeg tror ikke det er et eneste område innenfor byggevirksomhet og klima og bærekraft som ikke er omfattet av standarder, svarer Mehus.

Av relevante områder nevner han for eksempel reduksjon av klimagasser, CO2-fangst og lagring, klimatilpasning, energiledelse, passivhus, utslippsfrie byggeplasser, planlegging og tilrettelegging av uteområder og etablering av grønne tak.

– Jeg tror all standardisering som er knyttet til det å håndtere og redusere klimagassutslipp, er enormt viktig, legger han til.

Og for alt som har med energi og energiforbruk å gjøre, er standarder svært viktig for å kunne dokumentere likt og vite hvilke prinsipper som gjelder.

Ved hjelp av standardene kan man utvikle prosessene i bærekraftig retning. Spesielt i byggenæringen er det mye å hente når det gjelder bærekraft i de fleste prosesser, inkludert alt fra maskinpark til drift og vedlikehold.

Mehus viser til at norsk byggenæring både er en stor bidragsyter til standardisering og en stor bruker av standarder.

– Og jeg tror at så fragmentert som byggenæringen er, så tror jeg at standardene ofte bidrar til å styrke kommunikasjonen mellom aktørene.

Omstilling umulig uten standarder

– Vil du si litt om utfordringene?

– Altså, lett er jo ikke dette her, slår Mehus fast.

Det viktigste med standarder er at man slipper å håndtere utfordringene alene eller starte med blanke ark. Men det er ikke bare å følge standardene, og så er alt løst. Standardene beskriver heller ikke løsninger i detalj, men hvordan man kan jobbe systematisk for å få på plass nødvendige planer. Dette mener Mehus er spesielt nyttig i kommunal sektor.

– Standardene representerer en slags kunnskapsfront som man er enig om i fellesskap, og da er det – tror jeg – både riktig og viktig å i hvert fall søke hjelp der først, for å se både om det er tilstrekkelig eller om det i hvert fall representerer et fundament, anbefaler Mehus, et sted å starte og søke veiledning.

Og i kommunal sektor kan tilgang på nødvendig kompetanse være vanskelig for de minste kommunene. Regjeringens strategi på sirkulær økonomi, for eksempel, er derfor at de skal kunne bruke fylkeskommunene som en kunnskapshub i dette arbeidet.

– Dette er store utfordringer som krever reell endring. Og det krever ganske stor endring, understreker Mehus.

– Hvis man ikke hadde hatt standardene, da hadde det vært helt umulig å gjennomføre endring. Men selv med standardene så innebærer det at man må bruke ressurser, bruke kompetanse, og at det blir krevende å omstille seg.

Disse omstillingene, de er ikke enkle, konstaterer han, dette tar tid og krever innsats.

– Er sirkulær økonomi et godt sted å starte for kommunene?

– Hvis klima og miljø er det arbeidsområdet vi snakker om, så ville jeg ha sagt at ja, start med de tre standardene for sirkulær økonomi, svarer Mehus, og forsøk å implementere deler eller ta det steg for steg.

Kan ha stor konsekvens

– Jeg forstår at noen synes det går mye ressurser til rapportering?

– Det er ikke sånn at standardene i seg selv påfører virksomheten en rapporteringsbyrde. Det standardene gjør, er å forsøke å sørge for at virksomheten rapporterer på samme måte, presiserer Mehus, som mener rapporteringen vil være langt tyngre uten standarder.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Man må hele tiden være fokusert på at rapporteringen har et formål, at det skal være viktig og nyttig, og at man ikke påfører virksomheten masse unødig rapportering, anbefaler han.

– I den grad det er et pålegg, så kommer det fra myndighetene. Vi er ikke noen myndighet, men det vi stiller til rådighet er de verktøyene man kan bruke for å rapportere. Det tror jeg er nyttig uansett. For uten de verktøyene ville alle måtte finne utav det alene.

– Har du et eksempel på hva man kan oppnå?

– En standard i seg selv er et dokument. Den blir jo først veldig relevant når man tar den i bruk, påpeker Mehus.

– Et veldig konkret eksempel er den regelendringen som skjer i Europa på ladere for småelektronisk utstyr. Der var det innført et krav om bruk av såkalt USB-C, forteller han, slik at produsentene ikke lenger kan bruke proprietære løsninger.

Ifølge Mehus anslås effekten til en reduksjon i elektroavfall på cirka 11.000 tonn i året, og en besparelse på tre milliarder i unødige kostnader for forbrukerne.

– En standard som får så enorm konsekvens, det viser noe av potensialet i standardene – når de blir tatt aktivt i bruk.

Videreutvikling og innovasjon

Standardisering speiler samfunnet, og for mange år siden drev man standardisering av bolter og muttere og papirformat. Dette er for lengst tilbakelagt, men innebar i sin tid en betydelig samfunnsutfordring.

– Jeg tror at standardisering som virkemiddel er veldig godt egnet til å adressere ulike problemstillinger som samfunnet står overfor i den tiden vi lever i, reflekterer Mehus.

Men standarder må stadig videreutvikles slik at markedet og virksomhetene hele tiden har tilgang på beste praksis og ny kunnskap.

– Og så tror jeg det er viktig at de som gjennomfører prosjekter og driver utviklingen fremover også bidrar tilbake til utviklingen av eksisterende standarder – og nye standarder, slik at andre kan nyte godt av de erfaringene man gjør.

Vi er nødt til å samhandle og lære av hverandre hvis vi skal ha noen som helst sjans til å takle de utfordringene vi står overfor. Og da må vi både utnytte den kompetansen som kommer fra andre, og bidra med kompetanse, oppfordrer han.

Mehus presiserer at det ikke er Standard Norge som sitter med all kompetansen, men fageksperter som deltar i standardisering. Det er også ønskelig med flere norske fageksperter både til nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. To av fire arbeidsgrupper innenfor standardisering av Digitalt produktpass i Europa er faktisk ledet fra Norge, den ene fra DiBK, den andre fra IKT Norge.

– Standarder er et litt usynlig virkemiddel, fordi de ofte representerer det som virker. Men standardisering har enorm betydning for innovasjon, fortsetter Mehus.

– I og med at standarder i hovedsak skal være frivillig å bruke, så er ikke standarder en begrensning for innovasjon. Det er tvert imot. Det er et fundament man kan stå på for å drive innovasjon, og for å ikke starte helt på nytt hver eneste gang, påpeker han.

Og et eksempel på hvordan innovasjon og forskning tas ut i praksis, er Zero Emission Neighbourhoods (ZEN), som i stor grad er knyttet til resultatene fra Forskningssenteret for Miljøvennlig Energi (FME) i regi av SINTEF og NTNU.

Større nytte med mer systematisk tilnærming

– Vi har ikke et ønske om at standardene blir absolutte krav. Vi mener at standardene bør være et nyttig verktøy. Samtidig så tror jeg nok at samfunnet vårt hadde hatt nytte av, glede av at man hadde en litt mer systematisk tilnærming til bruk av standardene, sier Mehus, og at man var litt mer bevisst valget.

– Det er nok av og til litt tilfeldig, og da tror jeg man mister en del av effekten.

– Så, hvordan kan vi dra større nytte av standarder?

– Kanskje en enda mer systematisk tilnærming til bruken av standardene. Og, istedenfor å tro at man kan finne på noe bedre selv, kanskje heller forsøke å bruke standardene for det de er nyttige til. Og eventuelt drive innovasjon med et fundament i standardene, og så bidra tilbake til standardisering med videreutvikling til felles beste for samfunnet og byggenæringen, foreslår Mehus.

– FN sier at det er helt umulig å tenke seg at verden endrer seg i retning av bærekraftmålene uten at standardene følger med og bidrar til å spre beste praksis.

Standardisering er et veldig, veldig viktig system for at vi skal greie å takle de utfordringene vi står overfor. Og det er viktig at norske aktører følger med på det, setter seg litt inn i hvilke standarder som finnes, avslutter han, og hvorfor ikke ta i bruk nettopp beste praksis.