Derfor er vi helt avhengige av å ta vare på det vi har. For å redusere naturinngrepene må vi vedlikeholde infrastruktur og gjenbruke stein og mineraler der det er mulig:

• Slitt asfalt kan gjenbrukes i ny asfalt – stein som graves opp, kan vaskes og brukes på nytt.
• Vi kan bruke lokale materialer i veibygging for å spare transport, om vi godtar noe mer vedlikehold av veiene, og steinkvaliteten er god nok.
• Biprodukter fra annen industri kan brukes som erstatning for nye materialer.
• Kortreist naturstein kan med hell brukes til bygging av torg og gater.

Det viktigste for å lykkes med både uttak og gjenbruk av stein er å ha kontroll på kvaliteten og vite hvilken styrke og kvalitet som trengs til ulike formål.

SINTEF finner løsningene sammen med den norske bygg-, anleggs- og mineralnæringen. Her er fire eksempler på næringens behov og SINTEFs løsninger:

Nye veier

Utfordring: Nye Veier må kutte klimautslippene fra veibygging. Mange av utslippene i anleggsprosjekter stammer fra uttak av steinmaterialer.

Lisbeth Alnæs. Foto: SINTEF

SINTEFs løsning: Sammen med partnere fra hele verdikjeden tester og verifiserer vi alternative veibyggingsmaterialer, injeksjonsmasser til tuneller og sementerstatning. Resultatet blir mer klimavennlige materialer og nye løsninger som oppfyller dagens krav.

Feiring bruk

Utfordring: I Norge blir under halvparten av massene som tas ut fra byggeplasser brukt på nytt. I stedet blir steinen liggende i deponier, og vi tar ut ny stein til nye byggeprosjekter.

SINTEFs løsning: Med bedre oversikt over steinmassene kan veldig mye gjenbrukes. Det vil spare ressurser og redusere behovet for deponier og transport.

Mibau Stema Norge og NCC Industry

Utfordring: For å bruke ressursene best mulig er det viktig med en realistisk forventing om levetiden til asfaltdekker. Kunnskap om hvordan tilslaget påvirker asfaltens levetid vil gi bedre grunnlag for å velge et «godt nok» tilslag i asfalten.

Marit Fladvad. Foto: SINTEF

SINTEFs løsning: Vi definerer sammenhengene mellom tilslag av høy kvalitet og asfaltdekkers egenskaper og levetid. Det vil gi anvendbare råd for dimensjonering av levetid for asfaltdekker samt innspill til revisjon av standarder og håndbøker. Vi utarbeider også anbefaling av koeffisient eller faktor som kan benyttes for å anslå forventet levetid for et slitelag av asfalt basert på tilslaget som er benyttet.

Skifernæringen i Oppdal

Utfordring: Skifervirksomheten i Oppdal genererte om lag 300 000 tonn overskuddsmasser hvert år. De utsprengte massene tilsvarte årsforbruket av knuste steinprodukter i regionen, men ble plassert i arealkrevende deponier. Det varkostbart for virksomhetene.

SINTEFs løsning: Knust skifer har hatt ord på seg for å være uegnet til bygge- og anleggsformål. Denne myten er bokstavelig talt knust. SINTEF har testet og dokumentert at knuste restmasser av skifer kan brukes til veibygging. Naturlige bruksområder vil være bære- og forsterkningslag i vei, strøsand, grøftesingel. Våre beregninger viser at å utnytte overskuddsmasse til pukk er mer lønnsomt enn deponering, selv når man tar fraktdistanse med i regnskapet. Miljøvurderinger viser at utnyttelse av overskuddsmassene gir lavere CO2-avtrykk enn deponering, og at knust kvartsskifer fra overskuddsmasser har et lavere CO2-avtrykk enn knust tilslag fra fast fjell.