– Det ligger an til at takene i byene i fremtiden blir tatt i bruk i mye større omfang enn de gjør i dag. I alle fall om Knut Schreiner, sosiolog i arkitektfirmaet Rodeo får rett i sine antagelser. Han mener nemlig at taket kan bli det nye møtepunktet i mange bygårder.

Han understreker overfor Fremtidens Byggenæring at han er sosiolog og ikke arkitekt, og dermed uttaler seg mer om mulighetene enn om de praktiske konsekvensene av en slik tankegang. Likevel er han ganske så sikker på at dette blir fremtiden – også i Norge.

Fortetting

– Vi får stadig mer fortetting i byene, og aktivitetene som tidligere ble holdt i bakgårder eller andre plasser, får dårligere kår. Dermed kan det fort hende takene blir viktigere som sosiale møteplasser og offentlig rom. Det blir en ny rekreasjons-arena i norsk kultur.

– Nye tanker om fremtidens bygg?

– Nåja, så ekstremt nye er de vel ikke. Husk at The Beatles spilte en konsert på et tak, og i land med varmere klima har taket som uterom lenge vært populært. Mange av oss har kanskje vært på en sommerfest eller en samling for et glass champagne på et hotelltak, og jeg tenker at dette kan bli en større trent i fremtiden.

Det man tidligere så av rekreasjonsaktiviteter i gater og parker, kan like gjerne skje på takene om noen år. Det gjelder også hagearbeid og dyrking.

– Det kan vel neppe skje hele året her til lands?

– Nei, det er klart at det har visse begrensninger, og jeg tenker at det også vil være behov for å skjerme aktivitetene på taket mot vær og vind, slik at man kan få mest mulig ut av den tiden på året da det er naturlig å bruke takarealene på denne måten, sier han.

Mange aktiviteter

– Det er jo svært mye man kan tenke seg at disse takarealene kan brukes til, om man bare kommer til den erkjennelsen at dette er en god idé. Alt fra utekino, konserter, boklanseringer, foredrag og andre kulturaktiviteter ville jo være en spennende tanke. Man vil kunne ha byen rundt som en naturlig kulisse, og jazzen som kanskje skjedde i bakgråden tidligere, kunne man kose seg med på taket nå. Det vil være en flott akustikk der, og sikkert bli veldig populært, om man altså legger bygningene til rette for det rent teknisk, mener sosiologen.

Han ser også for seg at det kunne være mulig å drive fysisk aktivitet der, og nevner både minigolf og trampoline som mulige gjøremål han tror ville bli populære. Samtidig iler han til med at dette selvsagt krever en viss skjerming for være og vind, og ikke minst sikkerhetstiltak, slik at det ikke kan skje ulykker:

– Jada, det er klart: Man er nødt til å jobbe fram gode tiltak, slik at ingen risikerer å skade seg. Men det blir igjen mer på den tekniske siden: Jeg er opptatt av at vi tenker muligheter, og ser for seg hvordan man kan bruke takene når fortetting og den mer kompakte byen nå vokser fram, understreker han.

On demand

Han er også opptatt av at skillet mellom privat og felles er i endring, som gjør at vi bruker ting på nye måter. Mens man før kjøpte DVD eller CD`er, streamer man nå musikk og film, og kjøper tilgang akkurat for det man bruker. Han nevner bysykler som et annet område. Slik kunne det også være med tilgang til takene, mener han: Dette kunne være sosiale fellesarealer som kan brukes ved behov. Og for den eldre garde, som kanskje er litt mer opptatt av private løsninger, kunne man lage private soner, akkurat som loftets bodløsninger – mindre arealer der hver enkelt som ville det, kunne trekke seg tilbake til sin egn lille oase på taket, mens andre var i sving med et eller annet i fellesarealene. Slik kunne alle få det de ønsket seg ut av takarealene, og vi ville få en ny æra i bylivet, smiler han.

Tekniske løsninger

Siv. Ing MRIF Pål Kjetil Eian er avdelingsleder bygningsfysikk hos Norconsult. Han er ikke uten videre motstander av Knut Scheriners ideer, men han advarer likevel mot å være alt for optimistisk i forhold til hvor utbredt dette kan komme til å bli:

– Dette handler om takenes robusthet. Jo mer man plasserer oppå taket, desto mer robust må det være. Spesielt om man snakker om et betongdekke og kanskje litt beplantning i tillegg, blir det fort veldig tungt, ser han for seg.

Dessuten minner han også om at det trengs ulike typer membraner for å hindre fuktinnslag. Dette er en særdeles viktig side av om man i det hele tatt skal kunne få til en fornuftig bruk av takene rundt om i norske byer. For enkelte bygninger kan det sikkert være uproblematisk, men for andre kan det være svært usikkert om det i det hele tatt lar seg gjøre, sier han.