Kan Byarkitekten bidra til bedre forutsigbarhet i plan- og byggeprosesser?

Onsdag inviterte Sweco fagmiljøet i Bergen til frokostseminar. En av foredragsholderne var Byarkitekten i Bergen kommune, en etat som ble etablert høsten 2017. Over 60 utbyggere, rådgivere, arkitekter og andre fra kommunen og privat næringsliv deltok. Oppmøtet viser at fagmiljøet ønsker en mer forutsigbar plan- og byggesaksprosess med tanke på visuelle kvaliteter.

Byarkitektens rolle i plan og byggesaker er ny og derfor litt uklar. De fremmøtte fikk høre etatsjef Maria Molden gjøre rede for Byarkitektens roller, som kort oppsummert er å være brobygger, rådgiver, samordner, kunnskapsbygger og debattant. Molden delte også noen av etatens planer for kommunens arkitekturpolitikk.

Forutsigbarhet

I dag støter Swecos rådgivere på problemer særlig knyttet til hvordan kommunens saksbehandlere vurderer estetikk og det visuelle, blant annet i saker der verneverdig bebyggelse og kulturmiljø blir berørt. Det kan være ulikt fra sak til sak og oppleves i stor grad som avhengig av hvem som behandler reguleringsplaner og byggesøknader. Håpet er derfor at den nye etaten skal kunne bidra til større forutsigbarhet og bedre sammenheng i alle faser at plan- og byggesaksprosesser.

– Vi etterlyser klarere rammer for hvordan kommunens skjønn blir håndtert og hvilke krav til dokumentasjon som stilles, sier jurist Ingrid S. Moe ved Swecos Byggesak- og eiendomsrådgivningsavdeling i Bergen.

– Kravet om estetisk og visuell god arkitektur har sammenheng med Riksantikvarens bystrategi. Den nye strategien kom for et års tid siden og markerte en overgang fra å skille ny bebyggelse fra den eldre verneverdige bebyggelsen, til å tilpasse ny bebyggelse og skape mindre kontraster til det gamle. Nå er det verdiene i kulturmiljøet som skal bestemme virkemidlene, sier kulturminnerådgiver Ann Katrine Birkeland.

Rådgiver og brobygger

Byarkitekt Molden presiserte at de ikke har vedtakskompetanse, men at etaten ønsker å bidra til å utvikle premisser og være rådgiver for å skape større forutsigbarhet i plan- og byggesaksprosesser. Det mener Moe er et skritt i riktig retning.

– Det ser ut som de har gode visjoner. Byarkitekten er i støpningsfasen, men etaten har satt i gang en del prosesser, og prinsippet om å være rådgiver og brobygger mellom kommunen og oss oppleves som svært positivt. Som rådgivere må vi bruke Byarkitekten for alt det den er verd i byggeprosesser og planprosesser. De må komme tidlig inn og være med på oppstartsmøter og forhåndskonferanser, sier hun.

Heldig grep

Ann Katrine Birkeland ser frem til at Bergen kommune får sin egen kulturminneplan. Hun mener at et samarbeid mellom Byantikvar og Byarkitekt kan være et heldig grep for å komme med gode retningslinjer for hvordan vi kan få en god bærekraftig fortetting i de historiske delene av byen. Hun mener vi som rådgivere bør prøve å utfordre våre oppdragsgivere til å tenke nye løsninger, og bevare verneverdige bygninger og kulturmiljø, eller deler av dem. Profitt trenger ikke alltid handle om flere solgte boenheter, men boliger med høy arkitektonisk kvalitet tilpasset kulturmiljøet de er del av. En samfunnsøkonomisk analyse utført av Menon Economics i 2017 viser at betalingsviljen for å bo i et verneverdig hus eller nybygg innen et kulturmiljø er vesentlig høyere enn i et nybyggområde.