Vinduer er ofte den største vedlikeholdsfaktoren på bygg. Når TF-bygget på NMBU skal rehabiliteres, er det ønskelig at uttrykket bevares. Et slovensk multilags vindu gir god isolasjon og større arkitektonisk frihet.

– Vinduene på eldre bygg representerer den vesentligste lekkasjefaktoren. Vi planlegger derfor vinduer uten karm og ramme. Det vil øke lysinnfall og redusere lekkasjepunktene, forklarer sivilarkitekt Øystein Midtbø i ØKAW.

Hverdags-rehab

TF-bygget på NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) skal rehabiliteres. Vinduene skal skiftes, og det regnes med at rehabiliteringen med glassløsningen vil kunne gi universitetsbygget på Ås signifikant lavere driftskostnader. Radiator mot kaldras og utvendig solavskjerming er tilsvarende fratrekk i investeringskostnadene.

– Det var et ønske om vindusleveranser som kunne gi vesentlig lavere varmetap. En tradisjonell løsning ville gi krav om utvendig solavskjerming. Med Q-Air-vinduet kan du se bort i fra den biten, sier prosjektleder Kolbjørn Haugland Team Bygg Entreprenørforretning.

– Disse vinduene er noe dyrere i innkjøp og litt mer kompliserte å montere. Men du sparer så mye på drift og vedlikehold at du over tid har mye igjen for investeringen, sier han.

«Man bør tørre å trå litt utenfor komfortsonen, det er nyttig for alle.»

- Kolbjørn Haugland

Q-Air-vinduet produseres i Slovenia av Trimo Group. På Ås monteres det seks-lags vinduer.

– Q-Air har samme oppbygging som isolerglass. Flere lag med glass gir lavere u-verdi, varmeisolasjonen er så god som du kan få den sier Atle Geving i Arcsys AS, Trimo Group sin representant i Norge.

– Dessuten er det en trafikkert vei rett utenfor, så støyisolering er også viktig å ta hensyn til. Disse vinduene gir en vesentlig bedre støyisolering enn tradisjonelle løsninger, sier Haugland.

Bedre klimastyring

Q-Air kommer med opptil 7 lag, og bygges opp med tynt glass, innvendig ekspansjonskammer og kammer fylt med argon-gass.

– Det innerste kammeret er ventilert med membranventil, det gir stabile indre og ytre flater. Varme- og trykkendringen håndteres internt i kammeret, slik at du unngår buling på ytterglasset, sier Geving.

Solavskjerming gir variabelt varmetilskudd, og kan være en en stor feilkilde for det kalkulerte energiforbruket

– Q-Air-vinduene vi monterer på Ås får en u-verdi på 0,3. Da trenger du ikke så mye varmetilskudd, sier han.

Fasaden tar hånd om energibalansen, noe som gjør at man kan lage sikrere prognoser for energibehovet. Uten solavskjerming blir kalkulert og reelt energiforbruk tilnærmet likt. Driftsansvarlig kan lage sikrere prognoser for energibehovet – og holde varmetilskudd konstant.

– Q-Air har solskjerming integrert i glasset. Coatingen gjør at du slipper inn mindre lys, men uten utvendig solskjerming blir tilgangen på lys konstant og du kan se ut – selv på solrike dager. Norconsult har beregnet at dagslystilgangen totalt sett blir bedre enn med solavskjerming, hevder Geving.

Vinduslekkasjer

NMBU hadde et ønske om å bevare fasadens uttrykk fra 60-tallet. Planen var i utgangspunktet at de nye vinduene skulle være av glass med 0,8 i u-verdi.

– Vi hadde planer om Q-air vindu i kantina, og fant ut at det kunne vi ha i hele bygget. Med ett vindussystem blir det et ensartet preg og byggets karakter endres ikke, forteller Haugland.

«Mange tenker for komplisert og dyrt i forhold til rehabilitering.»

Atle Geving

– Antikvarisk rehabilitering har prioritering på autensitet, men renovering av hverdagsarkitektur kan også behandles på en måte som ikke endrer byggets egenart, påpeker Midtbø.

– Regjerningens mål er at energiforbruket i bygg skal reduseres med 30 prosent. Da blir miljøvennlige oppgraderinger av eksisterende bygg svært viktig. Det holder ikke å tenke nytt bare når det er snakk om nybygg, sier han.

Totalrehabilterting kan oppleves som komplisert og kostnadskrevende, noe som bremser oppgradering av eksiterende bygningsmasse. Geving mener mange tenker for komplisert – og dyrt – i forhold til rehabilitering.

– Med en løsning som Q-Air kan man oppnå energibesparelser på nivå med totalrehabilitering av fasaden. Det hadde holdt å bare skifte vindu for å tilfredsstille energimålsettingen. Rehabiliteringen kan foregå mens bygget er i drift, det kan spare eiendomsforvaltere for mange penger, sier han.

– Det er viktig at byggebransjen og oppdragsgiverne tar i bruk ny teknologi og nye produkter. Man bør tørre å trå litt utenfor komfortsonen, det er nyttig for alle, mener Haugland.

– I så måte er det spennende å ha en oppdragsgiver som NMBU, som er en medspiller på innovative løsninger, sier han.