Det er et stort samfunnsmessig behov for å kartlegge og forbedre planleggingsprosessen for å få redusert BAE-næringens klimamessige fotavtrykk. Men klimagassberegninger for bygninger har lenge vært preget av en rekke internasjonale og lokale initiativ. Standard Norge har derfor sammen med bransjen utarbeidet et forslag til en ny standard.

Forslaget er utarbeidet av SN/K 356 Klimagassberegninger for bygninger – en bredt sammensatt komite med representanter fra myndigheter, næringsliv, FoU-institusjoner og frivillige organisasjoner.

– Standarden skal si noe om metoden for beregninger. Den kommer til å bli ganske vid, det er mye man kan ta med, sier Eivind Selvig fra Civita som leder komiteen.

Klimagassberegninger for bygninger har lenge vært preget av en rekke internasjonale og lokale initiativ.

– Jeg er bekymret for tilfeldig bruk av miljødata, vi trenger en enhetlig beregningsmetode. Det er bra at standarden kommer nå, sier Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef i Byggevareindustriens forening.

Mye hjemmesnekret

Rammeverket er NS‐EN 15643 og NS‐EN 15978 Bærekraftige byggverk. Komiteen har tatt utgangspunkt i byggeprosessen og når det tas beslutninger om konseptvalg, prosjekteringsmetode og miljøtiltak.

– Formålet med den nye standarden er å legge premisser for beregninger som grunnlag for beslutninger. En helhetlig, konsistent metode må sette krav til minimumsomfang og datakvalitet, sier Selvig.

– Når vi tar med bygningselementer som en yttervegg ser vi på hele veggen under ett og ikke på enkeltelementene i veggen. Det er ikke så viktig hvilke komponenter mest og minst utslipp.

«Formålet med den nye standarden er å legge premisser for beregninger som grunnlag for beslutninger.»

- Eivind Selvig

Pettersen mener det brukes mye ulne data og tvilsomme metoder.

– Kvaliteten på dataene er viktig, det er mye ulne og utdaterte data som brukes. Det holder ikke når man skal gjøre beregninger for et nytt prosjekt, sier Pettersen.

– Sammenligninger må gjøres på samme nivå. Er det to ulike prosjekt må de samme tingene måles som grunnlag for beregningen, sier hun.

Trenger mer livssyklus-forståelse

Standarden legger opp til livssyklusanalyser (LCA = Life Cycle Assessment). Man tar for seg levetid for bygget, materialer som brukes og utskiftninger som gjøres. Da må standarden ha med alle faser, fra utvinning av råvarer og tilvirkning av produkter til bygging, drift og avhending.

Pettersen mener det er viktig å ha med både LCA- og bygg-kompetanse i beregningene.

– Byggevareprodusentene må levere grunnlagsdata, og da må de få retningslinjer hvordan produktene skal deklareres. Men de vet allikevel ikke hvordan enkeltprodukter vil bli brukt i et prosjekt. Dette bør komme med i standarden, sier hun.

«Kvaliteten på dataene er viktig, det er mye ulne og utdaterte data som brukes.»

- Trine Dyrstad Pettersen

Lars Myhre, teknisk sjef i Boligprodusentenes Forening, frykter at den nye standarden blir for avgrenset.

– Jeg synes ikke standarden bør innsnevres for mye. Konsulenttankegang om at bare alle er enig så er det bra, vil være uheldig i denne sammenhengen.

– Jeg er skeptisk til måten standarden skal brukes på. LCA er et viktig verktøy, men det gjøres mange forutsetninger og antagelser, sier Myhre som selv har doktorgrad på emnet.

– Man trenger en mer grunnleggende forståelse for livsløpsanalyse. Dette blir for mangelfullt og ikke egnet for operativt arbeid.

Myhre mener allikevel at Standarden blir et nyttig verktøy for å få mer kunnskap.

– Den blir kjempenyttig på vei mot en standard, og et viktig arbeidsdokument for de som skal forske på dette, sier han.

Ønsker feedback

Jens O. Gran er Standard Norge sin prosjektleder. Han sier at komiteen ønsker tilbakemeldinger.

– Vi vil ha tilbakemeldinger på brukervennlighet, innhold og beregningsmetodikk. Vi lager et skjema der man kan krysse av på hva vi skal/bør/kan ta med i beregningene, sier Gran.

– Europeiske standarder utvikles, vi må følge med og oppdatere våre standarder på linje med dem, sier han.

Standarden for klimagassberegninger vil nok blir revidert etter hvert, men flere peker på at det er viktig at den kan tas i bruk.

– Vi tar sikte på at versjon 1 er klar sommeren 2018. Vi kommer nok med en veiledning før vi kommer med versjon 2, det er viktig for å få folk til å ta den i bruk, sier Gran.